Et utvalg trenere sine erfaringer med å oppdage og forebygge forstyrret spiseatferd hos utøvere på toppidrett langrenn

Abstract

Bakgrunn og formål: En rekke studier har vist økt forekomst av forstyrret spiseatferd hos idrettsutøvere, sammenlignet med ikke-utøvere. Langrenn anses som en risikoidrett for utvikling av forstyrret spiseatferd, blant annet fordi langrenn er en vektsensitiv idrett. Unge utøvere er i en risikoutsatt alder for å utvikle forstyrret spiseatferd. Trenere som arbeider med unge utøvere, må derfor ha kunnskap og kompetanse til å gjenkjenne symptomer på forstyrret spiseatferd. Forskning viser at forebyggingsarbeidet til trenerne er sentralt for at utøvere ikke utvikler forstyrret spiseatferd. Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan et utvalg trenere erfarer å oppdage og forebygge forstyrret spiseatferd hos utøvere i programfaget toppidrett langrenn. Problemstillinger: Hvilke erfaringer har et utvalg langrennstrenere på programfaget toppidrett når det gjelder å: a. oppdage om utøvere som går på programfaget toppidrett har forstyrret spiseatferd? b. bidra i arbeidet for å forebygge forstyrret spiseatferd hos utøvere på programfaget toppidrett? Metode og datainnsamling: Kvalitativ metode, nærmere bestemt individuelle forskningsintervju, er brukt for å samle inn data. Seks trenere som arbeider med programfaget toppidrett langrenn på toppidrettsgymnas eller gymnas med idrettsfag er intervjuet. Spørsmålene omhandlet trenerens erfaringer med å oppdage om utøvere har forstyrret spiseatferd, og hvordan de bidrar for å forebygge forstyrret spiseatferd hos utøvere. Videre ble intervjuene analysert ved Braun og Clarke sin tematiske analyse. Funn: Samtlige trenere erfarer at det er utfordrende å oppdage og bidra med å forebygge forstyrret spiseatferd hos utøvere i toppidrettsfaget. Trenerne erfarer at et tillitsforhold til utøver bør ligge til grunn for å kunne oppdage og bidra med å forebygge forstyrret spiseatferd. Flere av trenerne erfarer at det å være åpne om vekt og kropp med utøvere, kan være et forebyggingstiltak. Andre trenere uttrykker redsel for å ordlegge seg feil slik at utøver mistolker det som blir sagt. Trenerne erfarer at et prestasjonsfokus hos utøver, kan være en medvirkende faktor til at utøver utvikler forstyrret spiseatferd, og forsøker derfor å etablere et mestringsorientert klima. Trenerne erfarer at de har behov for økt kunnskap og kompetanse om hvordan de kan oppdage og bidra med å forebygge forstyrret spiseatferd hos utøvere i toppidrettsfaget. Konklusjon: Trenerne erfarer at det er utfordrende å oppdage og forebygge forstyrret spiseatferd hos utøverne i toppidrettsfaget. Trenerne forsøker å etablere et tillitsforhold ved å ha jevnlige samtaler og tett oppfølging, og etablere et mestringsorientert klima som en del av forebyggingsarbeidet. Ingen av trenerne oppgir at de i dag følger et bestemt forebyggingsprogram. Noen av trenerne uttrykker at de savner at de fikk konkrete retningslinjer i trener- eller lærerutdanningen, for å oppdage og forebygge forstyrret spiseatferd.