«(…) mest fokus og mest hodebry har vi jo med den her standpunktkarakteren da» - En kvalitativ studie av formativ vurdering i programfaget aktivitetslære.

Abstract

Bakgrunn: I 2010 ble det innført en fireårig nasjonal satsing på vurdering for læring, som ble videreført fra 2014-2018. internasjonal forsking om formativ vurdering viser at lærere opplever det som utfordrende å endre en allerede etablert vurderingspraksis, hvor den summative vurderingen står i sentrum. Tidligere forsking viser at formativ vurdering ikke er tilstrekkelig implementert i kroppsøvingsfaget, nasjonalt, og at kroppsøvingslærere må arbeide mer med dette. Vi vet imidlertid lite om læreres erfaringer med implementeringen av formativ vurdering i programfaget aktivitetslære Hensikt: Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke erfaringer et utvalg idrettsfaglærere med gjennomføring av formativ vurdering i programfaget aktivitetslære. Problemstillingen i prosjektet er: Metode: Et hermeneutisk fenomenologisk forskningdesign, med en kvalitativ forskningsmetode ble benyttet. Fem idrettsfaglærere (to kvinner og tre menn) fra tre videregående skoler ble intervjuet ved hjelp av et semistrukturert intervju. Alle lærerne underviste på programfaget aktivitetslære. Alle informantene hadde bachelorgrad, mastergrad eller lignende innenfor idrett og/eller kroppsøving og hadde undervist i programfaget aktivitetslære fra fire måneder til 15 år. Intervjuguiden var tematisert med de fem prinsippene for formativ vurdering: 1. Kjennetegn på kriterier for måloppnåelse 2. Tilbakemeldinger for læring 3. Egenvurdering 4. Medelevvurdering 5. Å skape situasjoner og diskusjoner som kan avdekke læring

Det innsamlede datamaterialet ble analysert ved hjelp av programvaren NVivo, og det ble benyttet en dynamisk tematisk analyse. Prosjektet hadde en induktiv tilnærming, da kunnskapen ble til i samtale med informantene, som formet resultatet og drøftingen. På denne måten oppstod det ny kunnskap om informantenes erfaringer med formativ vurdering i programfaget aktivitetslære. Resultat: Resultatene viser at alle informantene i ulik grad implementerer de fem prinsippene for formativ vurdering i sin vurderingspraksis. Informantene erfarer den formative vurderingen som positiv for elevenes læring, og tilbakemeldinger underveis i aktiviteten blir erfart som det viktigste prinsippet. De er derfor opptatt av å se alle elevene i undervisningen. De andre prinsippene ble implementert i ulik grad, og de har ulik erfaringer knyttet til disse, og det er mest ulikhet knyttet til prinsippet medelevvurdering. De formative prinsippene blir knyttet opp mot summativ vurdering av alle informantene. De opplever også at elevene har et karakterfokus, og at det er utfordrende å endre dette fokuset. Informantene erfarer at de formative prinsippene kan være tidkrevende som en utfordring. Også antall elever blir sett på som utfordrende. Diskusjon: Det er diskutert om vurderingspraksisen til utvalget er valid i henhold til Black og Wiliam (2009) sine prinsipp for formativ vurdering: klargjøring og deling av kriterier for måloppnåelse, tilbakemeldinger for læring, egenvurdering, medelevvurdering og diskusjoner. Informantene har gode erfaringer med gjennomføring av formativ vurdering i undervisningen, og det har blitt diskutert hvordan denne knyttes opp mot summativ vurdering. Resultatet viste at informantene hadde ulike erfaringer med de fem prinsippene, og det var mest ulikhet knyttet til prinsippet «medelevvurdering». Konklusjon: Informantene erfarer den formative vurderingen om positiv for elevenes læring, men måten de strukturerer og gjennomfører formativ vurdering i undervisningen er ulik. Alle informantene knytter den formative vurderingen til den summative. De fleste informantene erfarer at også elevene har et karakterfokus i programfaget aktivitetslære. Informantene erfarer den formative vurderingen som tidkrevende, og de erfarer det som utfordrende med mange elever. Implikasjoner: Teorigrunnlaget i prosjektet kan for idrettsfaglærere virke utopisk. Prinsippene som er presentert i prosjektet er et «ideal» for god formativ vurdering. Black og Wiliam (1998a; 1998b; 2009; 2018) har forsøkt å konkretisere et rammeverk som lærere kan benytte seg av, og i senere tid har de forsøkt å koble formativ vurdering til et bredere teoretisk rammeverk, spesielt knyttet opp mot pedagogikk. Utfordringene informantene opplever er at det er tidkrevende med tanke på gjennomføring. De erfarer også mange elever som en utfordring, da de er opptatt av å se alle elevene og gi alle elevene tilbakemelding i løpet av en undervisningstime. Informantene er opptatt av å bygge gode elev-lærer relasjoner, og ser på det som en viktig faktor for god formativ vurdering. Informantene erfarer at programfaget aktivitetslære legger til rette for dette i større grad enn andre teoretiske fag. Forskningen i Masterprosjektet er representativt for studiet sitt utvalg, og kan være et utgangspunkt for videre forskning på programfaget aktivitetslære, knyttet til både lærerens og elevenes erfaringer med formativ vurdering.