Som hånd i hanske: Psykomotorisk fysioterapi i tverrfaglig samarbeid om en behandling av en pasient med traumatiserende livserfaringer

Abstract

I psykomotorisk behandling møter man ofte pasienter med sammensatte lidelser. Denne pasient gruppen kan være omfattende og ha mange behov, da er det ofte aktuelt å samarbeide med andre faggrupper. Derfor retter denne studien seg mot en psykomotorisk behandlingsprosess, som også innbefattet samarbeid med andre fagpersoner. Ved å søke dybdeforståelse om en tverrfaglig behandlingsprosess for en pasient med traumatiserende livserfaring, er hensikten å belyse hvilke betydning den psykomotoriske behandlingsprosessen har hatt for pasienten og hvordan denne har inngått i det tverrfaglige samarbeidet rundt denne pasienten. Behandlingsprosess belyses slik den har kommet frem fra pasienten selv og de ulike behandlerne. Oppgaven har en kvalitativ forskningstilnærming, og føyer seg inn i en fenomenologisk og hermeneutisk fortolkende tradisjon. Prosjektet er sentrert rundt en pasient sin fortelling og behandlingshistorie i et narrativt perspektiv, og kan beskrives som en langsgående casestudie med en narrativ tilnærming. Det er forankret i teoretiske perspektiver fra nyere tids forståelse av traumer, Norsk Psykomotorisk Fysioterapi, og fra hvordan kroppsfenomenologi og sansefilosofi belyser grunnleggende forhold i Norsk Psykomotorisk Fysioterapi. Utgangspunktet for oppgaven var fire enkeltstående semistrukturerte dybdeintervju av; en pasient, psykomotorisk fysioterapeut, psykolog og en lege. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd, som i ettertid ble lyttet til og transkribert. Dette materialet ble videre gjennom narrativ analyse satt sammen til en fortelling i kronologisk rekkefølge over en tidslinje tilsvarende pasienten sin fortelling og retrospektive erfaringsbeskrivelser. De ulike informantenes bidrag ble vevet inn i pasientens fortelling der hvor temaene samsvarte etter skjønnsmessig vurdering. Fortellingen har fokus på den psykomotoriske behandlingsprosessen og betydningen av det tverrfaglige samarbeidet. Til slutt er resultatene som kom frem i fortellingen diskutert gjennom temaene • Hvordan nye kroppslige erfaringer vekker sanserindringer fra traumatiserende livserfaringer, og gir rom for fortellinger i utfoldelse • Virker det stabiliserende eller destabiliserende med bakkekontakt gjennom den psykomotoriske tilnærmingen? • Utviklingen av tverrfaglig samarbeid I denne casestudien kommer det fram hvordan psykomotorisk behandling for en pasient med traumatiserende livserfaring, åpnet opp for sanseerindringer som ga ny innsikt og erkjennelse. Gjennom grunnlagstenkningen i Norsk Psykomotorisk Fysioterapi er det et anliggende å oppnå et stabilt fotfeste. For denne pasienten virket det destabiliserende og åpnende for traumehistorien å stå på beina. Denne nye innsikten førte til et behov for behandling hos psykolog samtidig. Gjennom det tverrfaglige samarbeidet om pasienten med videre erkjennelser av sammenhenger mellom kroppens symptomer i nåtiden og fortiden, kunne psykologen stille rett diagnose. Hensiktsmessig diagnose ga økt forståelse for pasientens helseplager og åpnet opp for videre rett behandling. Vekselvirkningen mellom behandlingstilnærmingene, la videre grunnlag for trygghet, og håp for fremtiden. Min tolkning er derfor at casestudien synliggjør hvordan den kroppslige tilnærmingen i psykomotorisk fysioterapi kan vekke sanselige erindringer av traumatiserende livserfaringer, som kan gi ny innsikt inn i et tverrfaglig samarbeid