Psykomotorisk fysioterapi i et kjønnsperspektiv – kvinnelige fysioterapeuters erfaringer med samhandling

Abstract

Bakgrunn og formål: Kjønnsperspektivet er for lite til stede i norske helsefagutdanninger også i fysioterapi der faget i stor grad blir fremstilt som kjønnsnøytralt. Hensikten med studien er å øke kunnskap om hvordan kjønn spiller seg ut i samhandling i en psykomotorisk fysioterapikontekst og hvilken betydning dette kan få for behandlingsprosessen. Metode: Kvalitativ studie som er forankret i en hermeneutisk vitenskapsteoretisk tradisjon med utgangspunkt i Hanne Haavinds fortolkende metode. Det empiriske materialet er produsert med individuelle semistrukturerte forskningsintervju. Deltakerne er strategisk utvalgt og består av fem kvinnelige psykomotoriske fysioterapeuter. Gjennom analysen er det blir søkt etter kjønnede betydninger og hvordan dette kan påvirke samhandling i en psykomotorisk kontekst. Teori og innsikter fra NPMF, kjønn og samhandling utgjør studiens teoretiske referanseramme. Resultat: Studiens resultater er presentert i form av tre idealtypiske fysioterapeuter. Terapeutenes oppfattelser, tolkninger og forståelse av sine mannlige pasienter er presentert i to idealtypiske pasienter. Samhandlingen mellom fysioterapeutene og endringer av kjønnet betydning i behandlingsprosessen blir presentert under kategoriene «Etablering av en terapeutisk relasjon», «Veien mot felles forståelse» og «Omstilling og endring i samhandling». Diskusjon: Studien fremhever kompleksiteten av en samhandling bestående av ulike forhandlinger for å finne fellesforståelse og retning for behandlingen. Hvordan kjønn gjør seg relevant i denne prosessen blir påvirker av hvordan fysioterapeutenes for forstår, oppfatter og tolker de ulike mannlige pasientene som kommer til behandling. Fysioterapeutene beskriver de mannlige pasientene som selvstendige, målrettede og sterke, men samtidig med et behov for omsorg og støtte. Resultatene viser hvordan de kvinnelige fysioterapeutene forstår og tolker de mannlige pasientenes sykdomsuttrykk er formet av kulturelle normer for mannlighet og kvinnelighet. Gjennom behandlingsprosessen skapes gjensidig tillit og trygghet som igjen åpner opp for en omsorgsfull og nær relasjon. Dette kan potensielt vekke den seksuelle, kjønnede kroppen, og derfor balansere mellom nærhet og profesjonelle grenser. Dette står i kontrast til tanken om at fysioterapi generelt er kjønnsnøytralt og aseksuell. Studien kaster lys over måter fysioterapeutene gjør kjønn på i samhandlingssituasjoner både kan åpne eller utilsiktet lukke ned handlingsrom i relasjonen mellom den kvinnelige fysioterapeuten og den mannlige pasienten