Matematikklæremidlers vektlegging av dybdelæring

Abstract

Denne studien undersøker hvordan nye læremidler i matematikk har vektlagt ulike deler av dybdelæring. Derfor ble følgende problemstilling stilt: Hvordan vektlegger nye matematikklæremidler dybdelæring? For å svare på problemstillingen ble det gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse, og deretter en komparativ analyse av dataen opp mot dybdelæringsbegrepet. For å kunne gjennomføre den komparative analysen ble det på forhånd gjort en teorigjennomgang av forskning på dybdelæring. Litteraturgjennomgangen belyste ulike definisjoner og tolkninger av dybdelæringsbegrepet, som viste at det er utfordrende å vite hvordan man skal operasjonalisere dybdelæring. I tillegg ser studien på hvordan utdanningspolitiske dokumenter og matematikklæreplanen operasjonaliserer begrepet. Ut ifra teori, utdanningspolitiske dokument og LK20 ble det utviklet et analyseverktøy. Dette verktøyet ble brukt til å måle hvordan matematikklæremidler operasjonaliserte dybdelæring. Ettersom dybdelæringsbegrepet defineres og tolkes ulikt, ble Nosrati og Wæge (2018) sine fem komponenter for dybdelæring i matematikk valgt som utgangspunkt for analyseverktøyet. I studien analyseres statistikkapittelet i fem forskjellige læremidler. Utvalget bestod av tre fysiske læremidler: Matemagisk 9 av Aschehoug, Maximum 9 av Gyldendal, Matematikk 9 av Cappelen Damm, og to digitale læremiddel: Kikora og Campus Inkrement. Resultatet fra studien stemmer overens med forskning på dybdelæring; det er ingen felles forståelse av hvordan begrepet skal operasjonaliseres i skolen. I studien kommer det frem at læremidlene har ulik vektlegging av hvordan man skal legge til rette for dybdelæring. Av resultatet ser det ut til at læremidlene tolker læreplanen og dybdelæring ulikt. En kan velge å se på den vage definisjonen på dybdelæring som en ressurs eller et problem, men uansett må lærere i skolen være kritiske i valg av læremidler, siden forskjellene er betydelige.