En lærers erfaringer med bruk av ressurser fra det nasjonale Super: bit-prosjektet i matematikkundervisningen

Abstract

Høsten 2020 ble den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK20), tatt i bruk i norsk skole. For matematikkfaget medførte det blant annet at programmering ble innført som en del av faget. I forbindelse med den økte satsingen på programmering i skolen, gikk Lær Kidsa Koding, Vitensenterforeningen og NRK i 2019 sammen om et felles prosjekt med navnet Super:bit. Formålet med prosjektet var å skape engasjement, og øke elevers og læreres kompetanse innen programmering. I dette masterprosjektet ønsker jeg å undersøke en lærers erfaringer med bruk av ressurser fra dette prosjektet. Problemstillingen er: Hvilke erfaringer gjør en lærer på en fådelt skole seg med bruk av ressurser fra Super:bit prosjektet i matematikkundervisningen på mellomtrinnet? For å besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av et forskningsdesign som er inspirert av forskningsmetodikken Design-based reseach (DBR). I studiet har det blitt samlet inn kvalitative data gjennom observasjon og intervju av en lærer. Denne læreren har jeg hatt et tett samarbeid med i hele perioden, og vi har sammen utviklet et undervisningsopplegg med utgangspunkt i ressurser fra Super:bit. Opplegget har blitt gjennomført i klassen til den nevnte læreren, som arbeider på mellomtrinnet på en fådelt skole. Funn fra studiet viser at læreren er svært positiv til Super:bit-prosjektet. Prosjektet har lagt til rette for at det er enklere å komme i gang med programmeringsundervisningen, og elevene på den fådelte skolen oppleves som motiverte. Læreren beskriver prosjektet som «en unik mulighet for alle skoler», og trekker frem den utleverte utstyrspakken og de andre tilgjengelige ressursene på nett. Samtidig erfarer læreren at et slikt støtteverktøy ikke er nok. Etter hennes oppfatning er det behov for ytterligere kompetanseheving for lærere. I undervisningsperioden har læreren benyttet seg av en utforskende tilnærming til læring. I denne oppgaven har teori om Inquiry-based learning (IBL) blitt brukt for å identifisere kjennetegn ved dette i undervisningen. Undervisningen har foregått på en fådelt skole, med en aldersblandet elevgruppe, hvor en organisering der elevene arbeider i læringspar ser ut til å fungere godt. I tillegg viser funn fra studiet at elevene tar i bruk flere algoritmiske arbeidsmåter i undervisningen. Arbeidsmåtene feilsøke, fikle, holde ut og samarbeide har vært fremtredende. Erfaringer fra undervisningsperioden kan tyde på at programmering egner seg godt for å arbeide med algoritmisk arbeidsmåter.