Egenorganisert fysisk aktivitet i Sogndal kommune: kartlegging av ungdoms anleggsbruk og faktorer sammenhengende med bruk

Abstract

Store deler av befolkningen oppfyller ikke Norges anbefalinger for fysisk aktivitet. Forskning tyder på at egenorganisert trening og aktivitet øker i popularitet, mens deltakelse i idrettslag og organisert trening synker i løpet av ungdomstiden. Noen studier peker på en positiv sammenheng mellom aktivitetsnivå og befolkningens tilgang til gode anlegg for å utøve fysisk aktivitet på egenhånd. Prosjektet hadde til hensikt i å kartlegge hvilke arenaer ungdom (15-19 år) i Sogndal kommune bruker for egenorganisert fysisk aktivitet og identifisere faktorer sammenhengende med bruk. Prosjektet undersøkte følgende problemstilling: Hvilke anlegg bruker ungdommer til egenorganisert fysisk aktivitet og hvilke faktorer har betydning for bruken av anlegget? Formålet med prosjektet er å danne et kunnskapsgrunnlag som kan brukes til vurdering av anleggsbehov i kommunen og utvikling av areal for å fremme fysisk aktivitet i kommunen. For å belyse problemstillingen ble en kvantitativ design med spørreskjema som målemetode benyttet. Teori om økologiske modeller for fysisk aktivitet ble anvendt som teoretisk rammeverk for utformingen av spørreskjemaet. Ungdommer i Sogndal kommune brukte primært fotballanlegg, tursti, friluftsområde og volleyballbane for egenorganisert fysisk aktivitet. Det var signifikante forskjeller mellom bruk av anlegg mellom gutter og jenter. Signifikant flere ungdommer fra tettstedet Sogndalsfjøra brukte skisportanlegg sammenlignet med ungdommer fra de andre tettstedene. Faktorer som hadde betydning for bruk og ikke-bruk av anlegg varierte etter anleggskategorien, men god beliggenhet var aktivitetsfremmende for flest ungdommer. Å ha interesse for aktiviteten ved anlegget og at anlegget la til rette for mestringsopplevelser var de neste viktigste faktorene for bruk av anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet. Få aktivitetshemmende faktorer hadde betydning for ikke-bruk av anlegg. Ved utvikling av fremtidige anlegg for fysisk aktivitet bør det tas hensyn til lokale preferanser for aktivitet og legges til rette for anlegg med nær beliggenhet til målgruppen. Rom og felleskap som legger til rette for mestringsopplevelser bør ikke undervurderes for å fremme fysisk aktivitet.