Utvikling av substantivbøyning hos innlærere med polsk og karen som morsmål

Abstract

Denne masteroppgaven er en studie innenfor fagfeltet norsk som andrespråk. Hensikten med studien er å utforske hvordan substantivbøyningen i norsk utvikler seg over tre år i tekster skrevet av innlærere med karen og polsk som morsmål. De to morsmålene er på hver sin side av den typologiske skalaen i forbindelse med bøyning. Polsk er et syntetisk språk med mye bøyning, mens karen er et analytisk språk som inneholder liten grad av bøyning. Studien undersøker hvordan innlærere med to forskjellige morsmål tilegner seg typologiske trekk som bestemthet, numerus og genus. På bakgrunn av informanter med to forskjellige morsmål, vil studien også belyse hvordan morsmålet kan ha innvirkning på innlæringen av norsk. Analyseresultatene baserer seg på kvantitativ og kvalitativ analyse. Ved å undersøke tilegnelsen av substantivbøyningen hos innlærere med to typologiske motsetninger som morsmål, kan man anskaffe nyttig kunnskap som grunnskolelærer. I læreryrket vil man arbeide med elever fra hele verden. Det er viktig for lærere å kunne legge til rette for best mulig læring for minoritetsspråklige elever.

Datamaterialet i denne studien baserer seg på elevtekster skrevet av fire forskjellige informanter med til sammen 39 tekster. Av disse er 22 skrevet av innlærere med karen som morsmål, mens 17 er skrevet av polske innlærere. Elevtekstene er hentet fra God nok i norsk-korpuset. Korpuset ble innhentet fra 2007-2010 i forbindelse med God nok i norsk-prosjektet til Berggreen, Sørland og Alver (2012).

Resultatene av studien viser stor utvikling i substantivbøyningen fra første til tredje året hos alle informantene. Bestemthetsbøyningen går fra å være lite tilstedeværende i første året til å bli tydeligere det tredje året, men den stagnerer i større grad hos en av informantene med karen som morsmål. Bøyning i forbindelse med numerus ser ut til å utvikle seg godt hos alle informantene. De polske informantene ser i stor grad ut til å mestre og utvikle reglene for regelrett flertallsbøyning i ubestemt form godt. Selv om informantene med karen som morsmål ikke har bøyning i substantiv, viser analyseresultatene at de tilegner seg store deler av bøyningen omtrent likt som de polske. Alle informantene bruker hovedsakelig hankjønnsbøyningen til substantiv med felleskjønn. De polske informantene ser i større grad ut til å mestre intetkjønnsbøyningen bedre enn informantene med karen. Hankjønnsbøyningen mestrer og utvikler alle informantene omtrent på lik linje. Bøyningen knyttet til kjønn inneholder noe transfer i tekstene til de polske informantene.