Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSvellingen, Susanne
dc.contributor.authorRøstøen, Lisa Marie Dale
dc.date.accessioned2022-08-05T10:39:40Z
dc.date.available2022-08-05T10:39:40Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3010335
dc.descriptionMasteroppgave i norsk GLU 5-10 (MGUNO550) Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolkning Fakultet for lærerutdanning, kultur og idretten_US
dc.description.abstractDenne masterstudien undersøker hvordan norsklærere kan legge til rette for litteraturundervisning med mål om å utvikle hørselshemmede elevers litterære kompetanse. Hørselshemmede elever har reduserte forutsetninger for kommunikasjon, og når store deler av litteraturundervisningen foregår gjennom samtale og i kommunikasjon med andre skaper det utfordringer for eleven. Studien har derfor også fokus på utviklingen av hørselshemmede elevers kommunikasjonskompetanse. Formålet med oppgaven er å kunne skape større bevissthet og kunnskap rundt hørselshemmede elever i litteraturundervisningen. Med utgangspunkt i problemstillingen bygger oppgaven på teori om hørselshemming, kommunikasjon og litteraturdidaktikk. Her blir det blant annet lagt fram kommunikative utfordringer med hørselstap i skolen, samt en innføring i begrepene kommunikasjonskompetanse og litterær kompetanse. Som forskningsmetode er det benyttet en kvalitativ tilnærming med forskningsintervju som grunnlag for studien. Det ble utført et strategisk utvalg av fire informanter som hadde erfaring med elever med hørselstap i litteraturundervisningen. For å kunne svare på problemstillingen har det vært hensiktsmessig å benytte et semistrukturert intervju. Dette ble brukt for å innhente grundige beskrivelser av informantenes erfaringer og tanker rundt hørselshemmede elever i litteraturundervingen, samt om utviklingen av hørselshemmede elevers litterære kompetanse. Intervjuene ble analysert ved hjelp av både en empirinær og en temaanalytisk tilnærming. Resultatene fra studien viser at flere organisatoriske hjelpemidler har vært betydelig for å tilrettelegge for et miljø som gjør det mulig for hørselshemmede elever å kommunisere med andre hørende elever. Studien viser at norsklærere må ha kunnskap om både hørselstap og norskfaget for å kunne legge til rette for utvikling av litterær kompetanse hos hørselshemmede elever. Lærerens holdninger og kunnskaper er derfor avgjørende for den tilretteleggingen eleven får som påvirker elevens læring. For å utvikle hørselshemmede elevers litterære kompetanse må elevene inn i et tolkningsfellesskap og kommunikasjonskompetansen blir derfor avgjørende. Litteratursamtalen blir trukket fram som sentral innenfor utvikling av litterær kompetanse. For å kunne språksette leseopplevelsen ser vi at metaspråket om litteratur er en sentral komponent, og særlig for hørselshemmede elever blir utvikling av begrepsapparatet sentralt.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleTilrettelegging for utvikling av litterær kompetanse for hørselshemmede elever i litteraturundervisningenen_US
dc.title.alternativeFacilitation for development of literary competence among hearingimpaired students in literature classen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMGUNO550en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal