Metaspråklig bevissthet i grunnskolen. Hva og hvordan? En kvalitativ litteraturanalyse av hvordan man kan operasjonalisere begrepet metaspråklig bevissthet for bruk i grunnskolen.

Abstract

Det er ikke enighet i hva metaspråklig bevissthet (MSB) er. Ulike operasjonaliseringer sier noe om hvilken type kunnskap som godkjennes som uttrykk for metaspråklig bevissthet. Det legger føringer for hvordan man kan definere begrepet for bruk i grunnskolen. Masteroppgaven er en kvalitativ analyse av begrepet, sett gjennom et utvalg fagtekster. På bakgrunn av mulighetene og utfordringene som har blitt presentert i tekstene, har jeg forsøkt å lage et forslag til hvordan man kan definere metaspråklig bevissthet, hvilke uttrykk for kompetanse man kan godkjenne som metaspråklig bevissthet basert på definisjonen, og hvordan man kan stimulere til utvikling av metaspråklig bevissthet i klasserommet gjennom undervisning i fagene norsk og engelsk, for elever som følger ordinær undervisning. Funnene i litteraturanalysen tyder på at man kan se på utviklingen av metaspråklig bevissthet i skolen som en prosess hvor man først gjør implisitt språkkunnskaper eksplisitte, gjennom å bygge på kunnskap elevene har tilegnet seg i den første språklæringsprosessen (tilegnelse av førstespråket). Videre kan man overføre den språkspesifikke kunnskapen til nye språklæringskontekster (eks. engelsk), og jobbe med å utvikle et begrepsapparat for språk som et objekt i seg selv, altså et metaspråk for språk. Målet med utvikling av metaspråklig bevissthet i skolen kan forstås som at individet skal kunne bruke kunnskap om språk, som er uavhengig av ett språk, til å lære seg nye språk eller utvikle forståelsen for språklig form. Ved å overføre den metaspråklige bevisstheten til ulike språklæringskontekster i skolen (fremmedspråk, tredjespråk) fremmer man overføring av språklæringsstrategier mellom språkfagene og gjør dem til ressurser for hverandre. Med en slik forståelse av hva metaspråklig bevissthet er blir flerspråklighet realisert som en ressurs for videre språklæring, slik læreplanen (LK20) og dokumentene som ligger til grunn for LK20 ønsker at det skal være.