Konflikter mellom etablert bebyggelse og kartlagte skredfaresoner, og hvordan kommunene håndterer konfliktene

Abstract

Vestland er et av de mest skredutsatte fylkene i Norge, og skredfare er noe Vestlands befolkning lever med hver dag. For å beskytte befolkningen mot skredfare godkjenner kommunen kun ny utbygging i skredsikre områder. Ansvaret for å sikre allerede etablert skredutsatt bebyggelse ligger også hos kommunen, men utbygging av sikringstiltak er ikke et lovpålagt krav.

Med denne masteroppgaven ønsker jeg å sette fokus på skredutsatt etablert bebyggelse ved å få et overblikk av konfliktene mellom etablert bebyggelse og kartlagte skredfaresoner, og undersøke hvordan kommunene håndterer skredutsatt bebyggelse. Usikkerhetene rundt grensene til skredfaresonene blir også diskutert, og til slutt muligheten for å bruke sannsynlighetsregning som hjelpemiddel for å rangere konfliktene.

Konfliktene ble identifisert i en GIS-analyse, og deretter ble en dokumentanalyse utført for tre skredutsatte områder for å undersøke hva kommunene har gjort etter konfliktene ble identifisert. I GIS-analysen blir 5 425 bygg identifisert som konflikter med kartlagte skredfaresoner i Vestland, men antallet skredutsatte bygg er trolig en del høyere, da over 200 000 bygg ligger innenfor aktsomhetssonene for skred i bratt terreng i Vestland fylkeskommune. Dokumentanalysen viser at kommunene har et ønske om å sikre den skredutsatte bebyggelsen, der to av tre caser har begynt planlegging av sikringstiltak kort tid etter skredfarekartleggingen ble utført. For kommuner med mange skredutsatte bygg kan en forenklet sannsynlighetsregning være til hjelp for å rangere konfliktene ytterligere enn TEK17.

Videre kartlegging og statlig finansiering er avgjørende for å kunne sikre befolkningen mot skredfare. Det er viktig at arbeidet med skredfarekartlegging fortsetter, slik at flere konflikter kan identifiseres. For å beskytte befolkningen i fremtiden er det også viktig at faresonene blir kartlagt med et godt datagrunnlag, og at en feilmargin blir inkludert for å ta bort noe av usikkerhetene rundt faktorer som klima og vegetasjon. Med flere skredfaresoner blir det lettere for kommunene å identifisere skredutsatte bygg, noe som trolig vil øke ønsket om å utbygge sikringstiltak. Staten har allerede en støtteordning der kommunen kan søke om tilskudd til sikringstiltak gjennom NVE, men dette budsjettet bør økes ytterligere så flere sikringstiltak kan utbygges, slik at befolkningen beskyttes mot skredfare.