Bjørkemåsan – Myr til karbonlagring eller boligområde?

Abstract

Naturen er et gigantisk karbonlager, og myr er en av de mest karbonrike naturtypene i verden. Typiske høymyrer er en sterk truet naturtype i Norge, der utbygging er dens største trussel. Utbygging fører til at karbonet som er lagret i myra frigjøres. Derfor er det spesielt viktig å bevare disse naturlige karbonlagrene, nå som vi står ovenfor klimakrisen. Kunnskapen om karboninnholdet i myr har hatt en kraftig økning det siste tiåret, som også har gitt nye lovkrav i henhold til bærekraftig planlegging.

I Norge mangler det et arealregnskap i kommunal planlegging, og dermed vet man ikke hvor mye karbon som frigjøres ved inngrep i ulike typer natur. Det kan gå flere år mellom vedtak om utbygging, til selve inngrepet starter. Det har skapt utfordringer i arealplanleggingen fordi planprosessen havner i strid med nyopprettede lovkrav underveis. Et eksempel på dette er Bjørkemåsan i Nannestad kommune, der det i 2007 ble vedtatt utbygging av 1200 boliger på myr, men selve utbyggingen startet i 2020. Planprosessen til Bjørkemåsan har særs lite utredninger om hvor mye karbon som går tapt i utbyggingen. Målet for denne oppgaven var derfor å beregne Bjørkemåsans karbonlager, og undersøke hvordan kommunen utredet utslipp fra myra.

Ved hjelp av georadarundersøkelse, og laboratorieanalyser av torv, beregnet jeg at omtrent 123 978 CO2-ekvivalenter har blitt frigjort fra utbyggingen av Bjørkemåsan. Trolig er utslippet større i virkeligheten, fordi Bjørkemåsan bærer preg av store inngrep siden 1915-tallet. Dokumentstudier viste en omfattende og langvarig planprosess, ettersom utbyggingen kom i kjølvannet av det oppdaterte lovverket om planlegging, og bruk- og vern av naturen. Det er gjort saksbehandlingsfeil, og det finnes vedtak som er i strid med plan- og bygningsloven, og naturmangfoldloven.

Bjørkemåsan ble bygget ut del-for-del, og dermed ble også konsekvensene vurdert del-for-del. Den samlede konsekvensen av utbyggingene ble ikke sett i helhet, som gjorde at det totale karbonlageret ikke ble gjort rede for. Nannestad kommune som er ansvarlig for dette enorme utslippet, fikk ingen konsekvenser. Det er derimot klimaet vårt som får konsekvensene.