"Eksistensiell omsorg" i bachelorutdanningen i sykepleie - En dokumentanalyse
Tornøe, Kirsten; Hillestad, Adelheid Hummelvoll; Breistig, Sigrund; Rosenvinge, Jan H; Pettersen, Gunn; Sørlie, Venke; Hegertun, Rigmor; Eriksen, Liss Trine; Bakland, Maria; Prause, Daniel
Peer reviewed, Journal article
Published version
View/ Open
Date
2021Metadata
Show full item recordCollections
- Import fra CRIStin [3654]
- Institutt for helse- og omsorgsvitskap [2865]
Original version
Tornøe, K. A., Hillestad, A. H., Breistig, S., Rosenvinge, J., Pettersen, G., Sørlie, V., Hegertun, R. W., Eriksen, L. T., Bakland, M. & Prause, D. (2021). «Eksistensiell omsorg» i bachelorutdanningen i sykepleie – en dokumentanalyse. Sykepleien Forskning, 16. 10.4220/Sykepleienf.2021.86895Abstract
Bakgrunn: Sykepleiere møter pasienter der kunnskaper og ferdigheter innen eksistensiell omsorg kan utgjøre en stor forskjell i hvordan pasientene håndterer eksistensielle utfordringer. Både helse- og utdanningsmyndigheter har klare forventninger om at sykepleiere har den nødvendige kompetansen til å ivareta pasientenes eksistensielle behov. En viktig forutsetning er da at undervisningstilbudet ved de utdanningsinstitusjonene som tilbyr norsk bachelorutdanning i sykepleie, svarer til slike forventninger.
Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive i hvilken grad eksistensiell omsorg er konkretisert i studieplaner, emneplaner og pensumlister i norsk bachelorutdanning i sykepleie.
Metode: Vi gjennomførte en summativ innholdsanalyse av studie- og emneplanene til de 13 utdanningsinstitusjonene som tilbyr bachelorgrad i sykepleie, for å undersøke forekomsten av temaet «eksistensiell omsorg» og hvordan det uttrykkes i dokumentene.
Resultat: Eksistensiell omsorg var tematisert i ni av de tretten utdanningene (69 prosent). Åtte utdanninger (67 prosent) hadde temaet «eksistensiell omsorg» og/eller «åndelig omsorg» i pensumlistene, mens en langt lavere andel hadde det i studieplanene (15 prosent) og læringsutbyttebeskrivelsene (8 prosent). En overordnet tendens var at kompetansekravene var forankret i praktiske ferdigheter, og i mindre grad også som «kunnskap» og «generell kompetanse».
Konklusjon: Eksistensiell omsorg er godt integrert i studieplaner, emneplaner og pensumlister i norsk sykepleierutdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene kan likevel bli enda mer presise og etterprøvbare. Kunnskaps- og ferdighetsdimensjonen i kompetansekravene bør også likestilles. Dette er det rom for i de nye nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanningen, som gir enda tydeligere signaler om at eksistensiell omsorg skal integreres i utdanningen.