Bio-banding i norsk ungdomsfotball: spillernes oppfatninger

Abstract

I barne- og ungdomsfotball forekommer det store fysiologiske ulikheter på bakgrunn av individuelle forskjeller i vekst og modning. Dette resulterer i ulike utviklingsmuligheter, ettersom de sent utviklede må kompensere for manglende fysikk med gode tekniske ferdigheter, mens de tidlig utviklede ofte blir sett på som talenter og kommer i et bedre utviklingsmiljø. Denne oppgaven hadde som mål å introdusere bio-banding for norsk ungdomsfotball og se på spillernes oppfatninger om konseptet. Tidligere forskning har dokumentert potensielle fordeler som kan gjøre bio-banding til et godt supplement til den tradisjonelle gruppeinndelingen. Gjennom en kvantitativ undersøkelse ønsket vi å se om dette er resultater som gjenspeiler seg i norsk ungdomsfotball. Som bakgrunn for den kvantitative undersøkelsen arrangerte vi en bio-banding turnering for 36 guttespillere i alderen 10-14 år. Vi delte spillerne inn i tre grupper basert på målemetoden til Khamis & Roche, som estimerer fullvokst høyde. Dataen fra undersøkelsen ble brukt til å gjennomføre en uavhengig t-test, i tillegg til å fremstille deskriptiv statistikk. Deltakerne rapporterte god forståelse for konseptet, samt at de opplevde turneringen som gøy. De tidlig utviklede deltakerne oppfattet kampene som mer fysisk krevende, men mindre teknisk krevende sammenlignet med spill i vanlig aldersgruppe. I tillegg følte de seg mer som ledere, og opplevde større mulighet til å uttrykke seg med ball. Sent utviklede deltakere oppfattet kampene som både mindre fysisk- og teknisk krevende. De opplevde også større mulighet til å påvirke kampen, innta lederroller, og uttrykke seg med ball.