Korona i klarspråk eller fagspråk? En kvantitativ komparativ studie av syntaksen i NRKs nyhetsinnslag om korona.

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvantitativ komparativ studie av syntaksen i NRKs nyhetsinnslag om korona. Studien tar opp temaene fagspråk og klarspråk, og ser nærmere på syntaktiske og morfologiske kjennetegn på fagspråk. Kjennetegnene som utforskes er passivkonstruksjoner, nominaliseringer, venstretunge setninger og setningskompleksitet. Hovedformålet med studien er å finne ut av i hvilken grad slike kjennetegn finnes i NRKs nyhetsinnslag om korona, og hva dette kan fortelle om formidlingen av pandemien. Studien er særlig rettet mot å finne kvantitative forskjeller på dette området mellom nyhetsprogrammene Dagsrevyen og Supernytt. Ved å undersøke de syntaktiske forskjellene på hvordan statskanalen NRK formidler koronasituasjonen for barn versus voksne, kan man erverve nyttig kunnskap som grunnskolelærer. Mange barn strømmet til Supernytt da koronapandemien brøt ut, og flere lærere bruker programmet i undervisningen. Datamaterialet for denne studien er 120 transkriberte nyhetsinnslag om korona fra NRKs nyhetssendinger i 2020. Av disse er 60 fra Dagsrevyen og 60 fra Supernytt, med halvparten fra starten av 2020 og resten fra slutten av 2020. De transkriberte innslagene er samlet i et korpus som utforskes gjennom språkteknologiressursen Infrastructure for the Exploration of Syntax and Semantics (INESS). Korpuset er syntaktisk annotert med LFG-grammatikken NorGram, og dermed muliggjøres søk etter syntaktiske kjennetegn på fagspråk i konstituentstruktur og funksjonell struktur. Resultatene av undersøkelsen viser en større andel passivkonstruksjoner og nominaliseringer i Dagsrevyen enn i Supernytt. Setningene fra Supernytt har flere initiale leddsetninger enn setningene fra Dagsrevyen. Det mest overraskende funnet er at nyhetsinnslagene fra Supernytt har en betydelig høyere grad av setningskompleksitet enn nyhetsinnslagene fra Dagsrevyen. Dette innebærer at setningene i nyhetsinnslagene har flere leddsetninger som er innføyd i hverandre, noe som potensielt kan virke negativt inn på forståelsen. I NRKs nyhetsinnslag er det ikke mange setninger med overdrevet andel fagspråklige kjennetegn, noe som kan tyde på at statskanalen er bevisste på å formidle i klarspråk.