Langtidsendring i kardiorespiratorisk fitness og fedme hos deltakere på Frisklivssentraler

Abstract

Bakgrunn: Kardiorespiratorisk fitness og fedme er to uavhengig risikofaktorer for ikkesmittsomme sykdommer og død, og fysisk aktivitetsnivå spiller en sentral rolle i forbedring av kardiorespiratorisk fitness, og vektreduksjon. Frisklivssentraler er en del av primærhelsetjenesten i Norge, og tilbyr livsstilsendringsprogram med hovedfokus på fysisk aktivitet og kosthold for å forebygge risikofaktorer for sykdom og gi støtte til å endre levevaner. Flere har store utfordringer med å endre levevaner uten profesjonell hjelp, og Frisklivssentralene er på denne måten en viktig arena for mange. Det er lite kunnskap om deltakernes langtidsendring i kardiorespiratorisk fitness og fedme som følge av Frisklivssentralenes livsstilsendringsprogram. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke langtidsendring i kardiorespiratorisk fitness og fedme hos deltakere på frisklivssentraler, og undersøke mulige prediktorer for endring. Metode: Studien er en observasjonell studie som undersøker frisklivssentralenes eksisterende intervensjon. Intervensjonen, eller livsstilsprogrammet, pågikk i 3mnd og innebar systematisk oppfølging og individtilpasset program. Programmet innebar helsesamtaler, personlig veiledning, gruppetreninger og adferdsspesifikke kurs for hovedsakelig fysisk aktivitet og kosthold. Treningen frisklivssentralene tilbød var minimum to gruppetreninger i uken med fokus på kardiorespiratorisk fitness og styrke. Deltakerne ble oppfordret til å gjennomføre egentrening og ta mer fysisk aktive valg i hverdagen. Deltakernes kroppsmasseindeks og midjeomkrets ble målt for å estimere fedme, og kardiorespiratorisk fitness ble testet med en submaksimal gå-test på tredemølle. Målingene og testene ble gjennomført ved oppstart, etter 3mnd ved gjennomført program og etter 15mnd oppfølging. Linear Mixed Model ble brukt for å måle endring over tid, med resultatene fra de tre testtidspunktene for hver av de tre utfallsmålene. Mulige prediktorer for endring ble inkludert i analysene for å undersøke årsaker til endring. Resultat: 1002 deltakere fra 32 frisklivssentraler ble inkludert i studien. Deltakerne på frisklivssentralene hadde forbedring i alle tre utfallsmål med en reduksjon i kroppsmasseindeks på 0,4 kg/m2 (95% CI -8,0 – -0,3), midjeomkrets med 1,8 cm (-3,3 – -1,9) og forbedring i kardiorespiratorisk fitness med 42 sekund (0,2 – 0,9) fra oppstart til 3mnd. Det var ingen endring fra 3mnd til 15mnd i KMI og kardiorespiratorisk fitness, men midjeomkrets viste endring fra 3mnd til 15mnd med 0,7cm (-1,5 – -0,1). Resultatene viste signifikant forbedring for alle utfallsmål fra oppstart til 15mnd. Konklusjon: Deltakelse på frisklivssentralene kan føre til livsstilsendring i form av forbedring av kardiorespiratorisk fiteness og vektreduksjon på kort sikt, og opprettholdes på lang sikt.