En kvalitativ studie av hvordan de retoriske appellformene kommer til uttrykk hos et utvalg elever i en utforskende dialogisk debatt

Abstract

Med utgangspunkt i muntlighet som grunnleggende ferdighet i norskfaget er formålet med denne studien å undersøke hvordan et utvalg elevers retoriske ferdigheter kommer til uttrykk i en utforskende form for debatt. Følgende problemstilling blir undersøkt: Hvordan kommer de retoriske appellformene til uttrykk hos tre elever i en utforskende, dialogisk helklassedebatt? For å kunne svare på problemstillingen har jeg gjennomført en deskriptiv samtaleanalyse av hvordan etos, patos, logosappellens eksempel og dialogiske trekk kommer til uttrykk hos de tre elevene i den utforskende debatten. Datamateriale studien bygger på er samtaletranskripsjoner fra en utforskende scenariobasert klasseromsdebatt om potensiell oljeutvinning i Lofoten. De deltakende elevene var selv fra Lofoten-området og tilhører ungdomsskolens 8.trinn. Som synliggjort i problemstillingen, har jeg et retorisk og et dialogisk perspektiv til grunn for studien. Det teoretiske rammeverket bygger derfor på retorisk teori, dialogteori, samt didaktisk teori om utforskende dialogisk undervisning. Retorikk og dialog kan ha potensielle motsetninger mellom seg, men i mitt prosjekt har det vært et delmål å integrere disse perspektivene i min tilnærming til analysen. På den måten kan studien gi innsikt i elevers retoriske og muntlige kompetanse og med det gi nytt perspektiv til hvordan man kan legge til rette for en allsidig muntligopplæring. Resultatene viser at de retoriske appellformene i høy grad er til stede i de tre elevenes ytringer, men at disse kommer til uttrykk på ulike måter og i varierende grad. Etosappellens karaktertrekk autentisitet er det aspektet ved de retoriske appellformene som i størst grad skiller de tre elevenes ytringer. Når det gjelder patosappellen kan elevenes ytringer tenkes å både inspirere og skremme, og dermed vekke ulike typer følelser. Når det gjelder logosappellens eksempel viser resultatene at elevene benytter seg av ulike typer eksempler og at eksemplene i mange tilfeller har en klar patosappellerende effekt. Ved det dialogiske aspektet fant jeg at dialogiske trekk i stor grad er til stede i elevenes ytringer, men at elevene i varierende grad forholder seg utforskende og kritisk til sine medelever.