| dc.description.abstract | Oppgaven vår vil ta for seg kjennetegn ved backcountry jibberes skikultur i Sogndal. Dette er en egen retning innen frikjøringskulturen på ski som vi interesserer oss for. Det handler i veldig korte trekk om triksing, hopping og leking på ski utenfor løypene i fjell og terreng. Historisk sett er det en veldig ny type skikjøring, som er blitt stadig mer populær de siste årene. Sogndal er blitt et topptureldorado i Norge, kjent for sine gode skimuligheter. Backcountry jibbing er et fenomen som blir stadig mer populært også her i bygda.
Vi fant lite teori som fokuserte spesifikt på backcountry jibbing. Vi bruker norsk teori som fokuserer på frikjøring, teori om snowboardkulturen i Norge, og teori om skisportens utvikling både her og i USA. Dette ser vi i sammenheng med backcountry jibbing for å skape et bilde av hva det er. Viktige emner vi går inn på her er subkultur, identitet, drivkraft og risiko. Hva er typisk for denne skikulturen? Hvordan ser de seg selv? Hva er viktige motivasjonsfaktorer? Hvilke perspektiv har skikjørerne på risiko?
Metoden vi bruker i denne oppgaven er kvalitativ forskningsmetode. Målet vårt ved å bruke denne metoden er å skape en grundig forståelse rundt kulturen. Vi har valgt å bruke dybdeintervju med fire skikjørere i Sogndal som driver med backcountry jibbing. De er alle aktive skikjørere med lang erfaring fra forskjellige skimiljø i Norge. Dataene vi fikk gjennom intervju med informantene har vi sett opp imot teori. Vi diskuterer ut ifra dette og kommer frem til kjennetegn ved backcountry jibberenes skikultur her i Sogndal.
Vi har kommet frem til at backcountry jibberne på flere måter skiller seg ut fra det dominerende topptur og frikjøringsmiljøet i Sogndal. Viktige verdier i deres kultur er lek, kreativitet og frihet. Aktiviteten har stor egenverdi og backcountry jibberne har skapt sin egen måte å uttrykke leken på. De er bevisst på at det er en risikofylt lek, i fjell og terrenget, men tar visse forhåndsregler for å unngå ulykker. | nb_NO |
