Det norske kvalitetsvurderingssystemet – om «kvalitet» i grunnopplæringen

Abstract

År 2000 markerer på mange måter et tidsskille i norsk skole da OECD sin PISA-undersøkelse ble gjennomført for første gang i Norge. I ettertid har dette blitt kalt PISA-sjokket, fordi undersøkelsen slo fast at norske elever presterte dårlig sammenlignet med elever i andre land. Noen år etter ble det norske kvalitetsvurderingssystemet etablert, og Nasjonale prøver ble gjennomført for første gang i 2004. Denne masteroppgaven tar for seg tiåret før år 2000, og vil gjennom diskursiv analyse vise hvordan konkrete politiske ideer om kvalitet kommer frem i sentrale, politiske styringsdokumenter.Endringene i utdanningssektoren skjedde samtidig med andre store samfunnsendringer, blant annet med overgang fra regel- til mål- og resultatstyring i statsforvaltningen. Kvalitet eksisterte som fenomen i skolen også før 1990-tallet, men masteravhandlingen viser at hvordan vi snakker om og behandler kvalitet har endret seg de siste 30 årene. Noe av bakgrunnen for denne endringen kan man finne i diskursen hos politiske styringsmyndigheter. Den politiske diskursen blir i avhandlingen analysert som ideer, der noen ideer åpent diskuteres og debatteres, mens andre ideer er underforståtte og noe som bli tatt for gitt. Prosjektet peker avslutningsvis på viktigheten av at det norske kvalitetsvurderingssystemet for grunnutdanningen måler kvalitet i et helhetlig perspektiv. Spørsmålet er om systemet slik det foreligger i dag, er egnet til dette formålet.