| dc.description.abstract | I denne bacheloroppgave har vi gjort en studie av populasjonen ”norske frikjørere”.
Gjennom en kvantitativ tverrsnittstudie har vi sett nærmere på de norske frikjørernes
holdninger og risikoaksept til ferdsel i skredutsatt terreng.
Det er bekreftet at mennesket er den største grunnen til snøskredulykker, og at de
forulykkede i mange tilfeller burde sett klare tegn på fare. Det er derfor et aktuelt
tema å ta opp problemstillinger omkring den menneskelige faktor. På
skredkonferansen i Sogndal, 2013 var det diskusjoner rundt frikjøreres holdninger og
risikoaksept. Det uttryktes at dette var problemet og at det må gjøres tiltak for å bedre
holdningene i frikjøringsmiljøet. Med bakgrunn i dette ønsket vi å undersøke hvilke
holdninger og risikoaksept norske frikjørerne har til skredutsatt terreng.
I teorikapittelet forklarer vi først sentrale begreper for oppgaven, blant annet
frikjørere, holdning, risiko og skredutsatt terreng. Deretter presenteres relevant
litteratur og forskning på området. Kapittel 2 grunngir metodevalget som er brukt for
å besvare problemstillingen. Vi utførte i tidsperioden 11. oktober 2014 til 3. november
2014, en spørreundersøkelse rettet mot norske frikjørere. Undersøkelsen ble delt på
internett gjennom sosiale medier, samt omtalt i nettmagasinene Fri Flyt og UTE. Det
totale utvalget baseres på 1356 besvarelser, et godt grunnlag for analysearbeidet.
Resultatet er først presentert i en enkel analyse med utvalgets generelle besvarelser.
Deretter presenteres interessante funn i en videre analyse. Her blir det tatt høyde for
flere variabler i datamaterialet.
Våre funn viser at flertallet av de norske frikjørerne har gode holdninger til ferdsel i
skredutsatt terreng og en fornuftig risikoaksept. Til tross for dette, viser det seg at en
betydelig andel har erfaringer med alvorlige skredhendelser. Våre funn viser at det
ikke bare er holdninger og risikoaksept som er problemet, men at andre variabler også
styrer frikjørernes atferd. | nb_NO |
