Danningspotensiale i barnebøker om seksualitet: En litterær analyse av barns seksualitet og sosialt kjønn i Tjuven (2008) av Rune Belsvik og Sesam, sesam (2017) av Gro Dahle

Abstract

Denne oppgaven tar mål av seg å undersøke på hvilke måter barnelitteratur som fremstiller barns seksualitet har potensiale til å iverksette danning, i tillegg til å undersøke på hvilke måter barns seksualitet og sosialt kjønn blir fremstilt i Tjuven (2008) av Rune Belsvik og Sesam, sesam (2017) av Gro Dahle. Hovedmotivasjonen for oppgaven er den nye, tverrfalige delen av læreplanen som fordrer å løfte emnene seksualitet og kjønn inn i samtlige fag. Bøkene i materialet skiller seg ut fra annen barnelitteratur som omhandler seksualitet ved at barnas seksualitet blir fremstilt ut fra et barneperspektiv og utgjør en sentral del av handlingen. Avhandlingen består av en litterær analyse av materialet der det i hovedsak er anvendt perspektiver fra Hans-Georg Gadamer, Michel Foucault, Maria Nikolajeva og Martha Nussbaum for å svare på problemstillingen. Funnene i nærlesingen viser at Tjuven fremstiller barnas seksualitet positivt og på barnas premisser. Hva gjelder sosialt kjønn følger boken et tradisjonelt kjønnsrollemønster, men det finnes eksempler der narrativet utfordrer eksisterende kjønnsnormer. I boken gis leseren rom til undring, og diskursen rundt seksualitet og sosialt kjønn forbeholdes barna i fortellingen. Disse funnene viser at Tjuven kan ha potensiale til å iverksette danning. I Sesam, sesam fremstilles barneseksualiteten i større grad ambivalent, delvis fordi barneperspektivet brytes av en forteller som tendenserer til pedagogiserende og dermed snevrer inn undringsrommet. I diskursen omkring barneseksualiteten overkjøres protagonisten av en voksen stemme. Dermed har kanskje ikke Sesam, sesam i like stor grad som Tjuven et potensiale til å iverksette danning