Overflatebehandling av krysslaminert tre: En eksperimentell studie

Abstract

Et økende fokus på bruk av miljøvennlige materialer har gjort Kryss-Laminert Tre (KLT) til et attraktivt valg. Norge er et av de ledende landene når det kommer til å bygge med tre og har i dag både verdens høyeste og verdens nest høyeste trehus. Med økende fokus kommer også økt interesse for å lære mest mulig om materialenes egenskaper og hvor sikre de er å bruke. Siden KLT er et relativt nytt materiale, er det flere kunnskapshull som må tettes. Denne oppgaven ser på overflatebehandling av KLT, ved å undersøke tidligere studier og utføre forsøk på behandlet og ubehandlet KLT. Det er utført forsøk på 21 teststykker gjennom 4 brann-forsøk. Det er testet både ubehandlete teststykker av 5 og 3-lag KLT, 5-lags KLT behandlet med hvit brannmaling, 3-lags KLT behandlet med en klar brannmaling og heltre stykke av furu behandlet ved trykkimpregnering. Testene ble utført i et 1/3 ISO rom, varmekilden var en gassbrenner forsynt med propangass for å oppnå temperaturer lik eller høyere enn en standard ISO-brannkurve. Gjennom testene er det undersøkt forkullingsdybde, massetap, innvendig temperatur i teststykkene (ved bruk av termoelementer borett inn i teststykkene) samt temperaturen i brannrommet. Dette er gjort ved parvis sammenligning av ubehandlete og behandlete teststykker av KLT. I parene som er sammenlignet har det vært signifikant større forkullingsdybde i samtlige av de ubehandlete teststykkene sammenlignet med de behandlete teststykkene. Massetapet var mellom 9 og 22 % større for de ubehandlete teststykkene kontra de behandlete teststykkene. For temperaturene inni teststykkene var det lite forskjell i temperaturene frem til etter brenneren blir slått av, men temperaturen fortsatte å stige i flere av de ubehandlete teststykkene. Temperaturen steg til et nivå som indikerte tegn til begynnende eller tydelig tegn til ulmebrann i syv av åtte av de ubehandlete teststykkene, mens det ble funnet tegn til ulmebrann i en bare ett av åtte av de behandlete teststykkene. For teststykkene behandlet med trykkimpregnering var det oppdaget forkulling på lik linje med de behandlete teststykkene, men med noe høyere massetap. De målte temperaturen inni teststykkene var signifikant lavere ved tiden brenneren ble slått av enn for teststykkene av KLT. For de trykkimpregnerte teststykkene var temperaturen ved 20 min (da brenner ble skrudd av) gjennomsnittlig 29 _C mot 84 _C for teststykke av KLT. Teststykkene behandlet ved trykkimpregnering hadde en lang jevn temperaturøkning etter at brenneren ble skrudd av, men siden maks temperaturen var under 100 _C, og med dette var i det lavere sjiktet av maks temperaturer når man ser på alle teststykkene, ble det konkludert at teststykkene ikke viste tegn til ulmebrann til tross for temperaturstigning etter at brenneren var slått av. Resultatene i denne oppgaven viser at overflatebehandling har en effekt, spesielt når det kommer til faren for ulmebrann. Videre undersøkninger kreves for å avgjøre når og om det er nødvendig med både overflatebehandling og sprinklersystemer.