Kroppsøvingslæreres erfaringer med inkludering av elever med spesielle behov i kroppsøvingsundervisning på mellomtrinnet

Abstract

Det har alltid vært viktig å tilpasse undervisningen til hver enkelt elevs forutsetninger i skolen, for at alle skal få muligheten til mestring, læring og utvikling. Grunnlaget for skolens verdier er å være en fellesskole som skal synliggjøre mangfold og inkludering (NOU 2014: 7, s. 25). Kroppsøvingsfaget skal fremme bevegelsesglede individuelt og sammen med andre (Utdanningsdirektoratet, 2020a). Kroppsøvingslæreren skal følge skolens formelle rammer og skape et inkluderende læringsmiljø for alle i undervisningen. Elever med spesielle behov er en sårbar elevgruppe, også i kroppsøvingsfaget. De fleste elever kommer i puberteten på mellomtrinnet, og kan bli mer usikre på seg selv og på sin egen kropp. På grunn av sin ulikhet, kan da elever med spesielle behov bli en enda vanskeligere elevgruppe å inkludere for kroppsøvingslæreren. Tidligere forskning viser en forskjell i hva som praktiseres i kroppsøvingsundervisningen i forhold til hva som står i læreplanen om tilpasset opplæring og inkludering (Svendby, 2013). Studier viser også at lærere mener at de har for lite kunnskap om tilpasset opplæring for elever med spesielle behov og det å inkludere dem i undervisningen (Bredahl, 2010; Obrusnikova, 2008; Svendby, 2013; Wilhelmsen, 2019). Og i og med at dette er en sårbar elevgruppe, blir da tilpasset opplæring og inkludering i læringsmiljøet særlig viktig. Derfor er hensikten med denne masterstudien å få mer innsikt i læreres erfaringer med inkludering av elever med spesielle behov i kroppsøvingsundervisning på mellomtrinnet. Studiens problemstilling lyder som følger: «Hvilke erfaringer og meninger har et utvalg kroppsøvingslærere om inkludering av elever med spesielle behov i kroppsøvingsundervisning på mellomtrinnet?». I denne studien er det benyttet en kvalitativ tilnærmingsmetode. Seks lærere fra fem ulike skoler, to kvinner og fire menn som har kroppsøvingsundervisning på mellomtrinnet, ble intervjuet digitalt over Teams. Informantene ble spurt om sine erfaringer med elever med spesielle behov i kroppsøvingsfaget, og hvilke pedagogiske strategier de bruke for å inkludere elevene i undervisningen. Alle intervjuene ble spilt inn og transkribert. En tematisk analyse ble brukt for å analysere datamaterialet. Resultatene viste at informantene erfarte at skolens rammefaktorer i stor grad påvirker deres inkludering av elever med spesielle behov. Lærerne erfarte først og fremst at de har for liten tid til å praktisere elevmedvirkning, tilpasset opplæring og inkludering på en skikkelig måte. Elevenes motivasjon, klassemiljøet og elev-lærer-relasjonen spiller også en stor rolle. I tillegg sa informantene at forutsigbar undervisning med god organisering og gjenkjennelige læringsaktiviteter bidrar til at elevene føler seg trygge i undervisningen. De fleste informantene nevnte også at det var ønskelig med mer kunnskap om inkludering av elever med spesielle behov i kroppsøvingsundervisningen. Studien viser at noen lærere erfarer å ha en læringsarena med tilstrekkelig voksentetthet og godt med utstyr, mens andre erfarer det motsatte. Begrenset tilgang til rammefaktorer kan gjøre undervisningen mindre inkluderende. Å ikke ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger, går imot læreplanen i kroppsøvingsfaget (Utdanningsdirektoratet, 2020a). At elevene med spesielle behov føler en tilhørighet i faget, erfares å være en viktig faktor for lærernes inkludering av elevene. Store elevgrupper med bare en lærer kan ødelegge for dette (Utdanningsdirektoratet, 2021). Større voksentetthet kan bidra til bedre tilpasset opplæring og inkludering for elever med spesielle behov, men kan også påvirke klassefellesskapet negativt (Moen, 2017, s. 33). God organisering i kroppsøvingsundervisningen blir viktig, slik at elevene ikke føler seg utenfor (Rugseth, 2015, s. 88). Det vil også være en fordel å ha læringsaktiviteter som interesserer og motiverer elevene, men lærerne erfarer at det er utfordrende å differensiere for alle i en elevgruppe, at de trenger mer tid for å få til dette. Til slutt er det relasjonen mellom lærer og elev som blir den aller viktigste påvirkningsfaktoren. Denne studien kan bidra til økt oppmerksomhet og forståelse for læreres erfaringer og meninger rundt inkludering av elever med spesielle behov i kroppsøving på mellomtrinnet. I tillegg kan studien bidra til at lærere kan reflektere over egne holdninger til elev og skole, samt til egen utøvende praksis. En kan finne det merkverdig at det ikke er bedre rammer for lærere i skolen til tilrettelegging og oppfølging av elever med spesielle behov. En kan si at grunnskolen ikke har den nødvendige økonomien og tiden til å ivareta denne viktige oppgaven slik en burde. Uten god tilrettelegging, kan elevene falle utenfor i læringsmiljøet. Skolen må muligens prioritere annerledes, og ett tiltak kan da være å gi lærere mer kursing i hvordan en kan inkludere elever med spesielle behov i kroppsøvingsundervisningen.