Fysisk aktivitet, stress og helse blant elever i videregående skole

Abstract

Bakgrunn: Ungdom rapporterer at de opplever et høyt nivå av stress relatert til skole. Skolerelatert stress er nært forbundet med psykiske plager, og slike plager blir ofte oppgitt som en årsak til frafall fra videregående skole. Regjeringen har et mål om at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030. For å nå målet ønsker de å endre kroppsøving fra et obligatorisk fellesfag i videregående opplæring til et valgfritt programfag. Skolen regnes som den viktigste arenaen for tilrettelegging av fysisk aktivitet for barn og unge, og kroppsøving har tradisjonelt vært hovedkilden til fysisk aktivitet i skolen. Deltakelse i fysisk aktivitet har en rekke positive fysiologiske, psykologiske og sosiale effekter for barn og unge. Forskning indikerer at fysisk aktivitet har en beskyttende effekt mot både stress og subjektive helseplager. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om det er sammenhenger mellom fysisk aktivitetsnivå, opplevd stressnivå, stressforståelse, opplevelse av mestring, grad av subjektive helseplager, ulike mestringsstrategier og søvn blant elever på 2.trinn ved en videregående skole i Vestland fylkeskommune. I tillegg ble det undersøkt om det var forskjeller på disse variablene mellom elever som rapporterte om et lavt, moderat og høyt fysisk aktivitetsnivå i skoletiden. Metode: 47 elever (35 jenter og 11 gutter) på 2.trinn ved en videregående skole i Vestland fylkeskommune deltok i en digital spørreskjemaundersøkelse. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om demografiske variabler, fysisk aktivitetsnivå, stress, stressforståelse (Stress Mindset Measure (SMM)), responsutfallsforventning (Theoretically Originated Measure of Cognitive Activation Theory of Stress (TOMCATS)), subjektive helseplager (Subjektive helseplager (SHC)), mestringsstrategier (Utrecht Coping List (UCL)), helse og søvn. Spearman Rank Order Correlation (rho) ble brukt for å undersøke eventuelle sammenhenger mellom de kontinuerlige variablene. Deltakerne ble delt inn i grupper basert på hvor mange timer i uken de deltok i fysisk aktivitet i skoletiden: lavt fysisk aktivitetsnivå (1 time i uken eller mindre), moderat fysisk aktivtetsnivå (2 timer i uken) og høyt fysisk aktivitetsnivå (3 timer i uken eller mer). En-veis ANOVA ble gjennomført for å undersøke forskjeller mellom gruppene. Resultat: Deltakerne rapporterte om et moderat stressnivå, og skole var den hyppigst rapporterte årsaken til stress. Omtrent halvparten av deltakerne innfridde helseanbefalingene om en time daglig fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet. Det var signifikant korrelasjon mellom stressnivå og stressforståelse, hjelpeløshet, håpløshet, depressivt reaksjonsmønster, subjektive helseplager og søvnvarighet i hverdagen. Deltakerne som rapportert om et høyt nivå av stress hadde en mer negativ stressforståelse, var i mindre fysisk aktivitet i skoletiden, sov mindre i ukedagene, hadde høyere grad av hjelpeløshet, håpløshet og høyere skår på alle kategoriene innenfor subjektive helseplager bortsett fra muskel- og skjelettplager. Deltakerne med et lavt fysisk aktivtetsnivå i skoletiden hadde et signifikant høyere stressnivå sammenlignet med deltakerne med et høyt fysisk aktivitetsnivå i skoletiden. Deltakerne med lavt fysisk aktivitetsnivå i skoletiden hadde signifikant lavere fysisk aktivitetsnivå utenom skoletiden, høyere grad av hjelpeløshet og håpløshet, og kortere søvnvarighet i hverdagen enn deltakerne med moderat eller høyt fysisk aktivitetsnivå i skoletiden. Det var ingen signifikant forskjell mellom deltakerne med lavt, moderat og høyt fysisk aktivitetsnivå i skoletiden på stressmindset, grad av mestring, aktiv problemløsning, depressivt reaksjonsmønster eller subjektive helseplager. Konklusjon: Skolerelaterte belastninger er den viktigste årsaken til stress hos ungdommer på videregående skole, og sammenhengen mellom stress og subjektive helseplager kan indikere at en del elever opplever vedvarende negativt stress. Et høyt fysisk aktivtetsnivå i skoletiden ser ut til å være gunstig for stress, og det kan spekuleres i om dette skyldes de sosiale kvalitetene med deltakelse i lagidrett. Fysisk aktivitet i skoletiden utgjør en relativt stor del av elevenes totale fysiske aktivitetsnivå. Samtidig er det store individuelle variasjoner i fysisk aktivitetsnivå, og funnene kan antyde at et valgfritt kroppsøvingsfag i videregående opplæring vil påvirke videregående elever sin fysiske og psykiske helse. Det er komplekse sammenhenger mellom fysisk aktivitet, stress og mestring, og denne oppgaven kan ikke si noe om kausalitet. Det er behov for flere studier med et større og mer heterogent utvalg, som undersøker eventuelle årsak-virkningsforhold mellom fysisk aktivitetsnivå i skoletiden, skolestress, responsutfallsforventning, subjektive helseplager og søvn.