Prøver å gjøre publikum fornøyd – En kvalitativ studie om hvordan kroppsøvingslærere reflekterer rundt ungdomsskoleelevers kroppspress i faget og fra sosiale medier.

Abstract

Studien gir et innblikk i seks kroppsøvingslæreres refleksjoner rundt kroppspress i kroppsøvingsfaget og fra sosiale medier. Problemstillingen er som følger: Hvilke refleksjoner gjør et utvalg kroppsøvingslærere i ungdomsskolen seg om elevers kroppspress i undervisningen og fra sosiale medier, og hvordan arbeider de pedagogisk med denne tematikken i faget? Studien tar for seg lærernes refleksjoner knyttet til forestillinger de har omkring elevers kroppsforståelse, og fanger ikke opp hvorvidt det samsvarer med elevenes autentiske oppfatninger. Det er gjort lite forskning på tematikken om elevers kroppspress sett fra et lærerperspektiv. Tidligere forskning viser at det eksisterer et kroppspress blant ungdom, og at jenter opplever dette i større grad enn gutter. Noen studier kan også vise til at enkelte elever kan oppleve kroppspress i kroppsøvingsfaget, og at en del elever ikke lenger dusjer. Oppgavens teorigrunnlag bygger på Descartes´ objektive, Merleau-Pontys subjektive og Foucaults samfunnskritiske kroppssyn, for å belyse lærernes refleksjoner. For å få et innblikk i kroppsøvingslæreres refleksjoner, ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode. Kvalitativ metode gir oss et innblikk i kroppsøvingslærernes tanker, fortolkninger erfaringer og refleksjoner rundt oppgavens avgrenset fenomen, kroppspress. Datamaterialet består av individuelle dybdeintervju. Studien har en fenomenologiskhermeneutisk tilnærming, for å tolke og diskutere kroppsøvingslærernes fortolkninger, refleksjoner og erfaringer knyttet til kroppsproblematikken i faget. Funnene fra denne studien viser at kroppsøvingslærerne oppfatter at elevene bryr seg om kroppen, både hvordan de kler seg og hvordan de oppfører seg i undervisningen. Med et oppfattet kroppspress hos elevene, nevner lærerne garderobesituasjonen og svømmeundervisningen, hvor flere elever ikke ønsker å dusje eller å delta, fordi de ikke ønsker å eksponere kroppen. Deler av undervisningen til informantene bærer preg av en objektiv tilnærming til elevkroppen, med en idretts- og prestasjonsorientert fokus, selv om informantene reflekterer over at dette står i strid med fagets formål. Kroppsøvingslærerne anser at sosiale medier er med på å skape et kroppspress blant elevene med redigerte bilder, uoppnåelige kroppsidealer og et jag etter likes på bilder som legges ut. I det pedagogiske arbeid for bevisstgjøring av kropp hos elevene, hadde lærerne samtaler med elevene. Arbeidet rundt kroppstematikken ga flere utfordringer for lærerne, blant annet mangel på kunnskap og vanskeligheter med å ordlegge seg riktig om kropp og kroppspress. Studien viser generelt at lærerne opplever et kroppspress blant sine elever både i kroppsøvingsundervisningen og fra sosiale medier. Det pedagogiske arbeidet rettet mot kroppspress var samtaler med elevene. Lærerne oppfattet kroppstematikken som et vanskelig tema å ta opp med elevene.