Skriveoppgavens skrivediskurs

Abstract

Både gjeldende og kommende læreplanverk (Kunnskapsløftet og Fagfornyelsen) bygger på forskjellige forestillinger om hva skriving er og hvordan skriftlige ferdigheter kan utvikles. Fra og med Kunnskapsløftet (LK06) vektlegges prinsippet om metodefrihet, og lærerens skrivesyn legger føringer for en stor del av det skrivearbeidet som utføres i norske klasserom. Tidligere skriveforskning viser at lærere har et sammensatt skrivesyn, som ofte kommer til uttrykk gjennom deres skriveoppgaver og skriveundervisning. Formålet med denne studien er å undersøke hvilke skrivesyn som kan identifiseres i lærergenererte skriveoppgaver på mellomtrinnet i norsk og engelskfaget gjennom å studere to læreres beskrivelser, undervisning og oppgavetekster. Datamaterialet blir samlet inn gjennom en triangulering av de kvalitative metodene intervju, observasjon og tekstanalyse. Fokuset rettes hovedsakelig mot lærernes beskrivelser, og primærmaterialet består av transkripsjoner fra to semistrukturerte intervju. Sekundærmaterialet består av feltnotater fra to observasjoner og to oppgavetekster. Både primærmaterialet og sekundærmaterialet blir analysert med utgangspunkt i didaktikkens grunnkategorier hva, hvordan og hvorfor. Kategoriene blir brukt for å finne ut hva lærerne vektlegger i egne skriveoppgaver, samt hvordan og hvorfor de bruker egne skriveoppgaver i undervisningen på mellomtrinnet. Datamaterialet blir dessuten analysert med utgangspunkt i Ivaničs seks skrivediskurser, og den skriveteoretiske modellen skrivetrekanten. Analysene viser at prosessdiskursen er integrert i begge lærernes praksiser, noe som samsvarer med funnene i tidligere skriveforskning. Lærerne er opptatt av å gi elevene gode innganger til skriving gjennom ulike førskrivingsaktiviteter, og de vektlegger i stor grad respons. Skrivesynet til norsklæreren bærer dessuten preg av sjangerdiskursen, og flere av trekkene er knyttet til eksplisitt sjangerundervisning. Hos engelsklæreren finner jeg tydelige trekk fra både ferdighetsdiskursen og kreativitetsdiskursen. Begge lærerne vektlegger innhold og form fremfor formålet med skrivingen. Jeg finner imidlertid et par trekk fra det funksjonelle synet på skriving, selv om skrivesynet samlet sett er lite synlig i lærernes beskrivelser, undervisning og oppgavetekster. Studien konkluderer med at lærerne har et sammensatt syn på skriving, i likhet med både tidligere skriveforskning og læreplanverket Kunnskapsløftet.