Spiseforstyrrelse og mestring av fysisk aktivitet : en kvalitativ studie om hvordan personer med spiseforstyrrelser kan normalisere sitt forhold til trening

Abstract

Hensikten med dette studiet var å finne ut om personer med spiseforstyrrelse kan normalisere sitt forhold til fysisk aktivitet, ved å oppleve å mestre atferden sin til trening. For noen personer med spiseforstyrrelse er treningsavhengighet en del av sykdomsbildet, og de har ofte alvorligere symptomer sammenlignet med personer som ikke er overdrevent aktive. For treningsavhengige blir aktiviteten gjerne destruktiv med tanke på mengde og intensitet, og de trenger hjelp til å normalisere forholdet til fysisk aktivitet. Opplevelsen av mestring og mestringstro vil kunne hjelpe disse pasientene til å gi dem en tro på at de klarer å endre atferden rundt trening. Det metodiske arbeidet er basert på tre kvalitative semi-strukturerte intervju av tre kvinner med spiseforstyrrelser. Utvalget er ikke stort nok til å beskrive noe generelt, men kan si noe om tendensene vi så blant våre informanter. Resultatene fra vår undersøkelse viser at god tilrettelegging av fysisk aktivitet og friluftsliv kan skape opplevelse av mestringstro. Tendensene vi så blant informantene var at det å endre forholdet til fysisk aktivitet var komplisert og tok lang tid. For å skape denne endringen trengte de først og fremst sosial støtte, overtalelse og positive treningserfaringer på bakgrunn av egne valg. Gjennom friluftslivsaktiviteter kunne informantene oppleve at de mistet fokuset på kropp og prestasjon. Dette på grunn av, at naturopplevelsen skapte en ikke styrt oppmerksomhet til omgivelsene, og en følelse av å være en del av en større helhet. Det tydet på at den gode naturopplevelsen kan hjelpe til å kontrollere intensitetsnivået og dermed skape opplevelsen av å mestre atferden rundt trening. Ved hjelp av tilpasset fysisk aktivitet og friluftsliv kan de på denne måten normalisere treningsavhengigheten.