dc.contributor.author | Kyllesø, Torstein Borsheim | |
dc.contributor.author | Rafteseth, Fredrik Sæterøy | |
dc.date.accessioned | 2021-02-16T08:30:09Z | |
dc.date.available | 2021-02-16T08:30:09Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2728244 | |
dc.description | ID3-322 Friluftsliv
Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett (FLKI)
11.12.2020 | en_US |
dc.description.abstract | Ved det økende fokuset på nyskapende friluftsliv og trykket dette medfører på naturen, har det de siste årene blitt behov for tilrettelagte sykkelstier. Dette har åpnet et nytt marked for stibyggere i Norge. I denne oppgaven vil vi ta for oss hvilke tiltak som blir gjort av profesjonelle stibyggere for å bygge en bærekraftig sykkelsti. Vi har valgt dette temaet på bakgrunn av vår faglige interesse for stisykling som friluftslivsaktivitet. Tidligere forskning belyser også konflikter angående forvaltning av utmark, og har blitt grunnlaget for denne oppgaven. For å få innsikt i hvordan stibyggere forholder seg til naturen og bærekraft i sitt arbeid, valgte vi derfor problemstillingen: Hvilke tiltak tas av norske, profesjonelle stibyggere for å bygge en bærekraftig sti? For å skrive litteraturdelen til denne oppgaven har vi funnet litteratur som tar for seg generell forvaltning av naturen, samt spesifikt hvordan bygge sti. Store deler av litteraturen handler om bygging av sykkelsti. Denne litteraturen er fra International Mountain Bicycle Association (IMBA) fra USA, eller norsk inspirert av den amerikanske. Ellers har vi brukt utenlandsk og norsk litteratur fra 2020 om slitasje på sti. Vi har tatt denne litteraturen og linket den opp til annen norsk litteratur om forvaltning. Vi har sett på hvilke ansvar som ligger på stibyggeren og hva som kjennetegner en bærekraftig sti. Vårt metodevalg for denne oppgaven er en kvalitativ forskningsmetode. Vi ønsket å få en dypere forståelse ved å intervjue fagfolk som har mye kunnskap om emnet. Derfor valgte vi dybdeintervju med tre profesjonelle stibyggere fra noen av de største stibyggerfirmaene i landet. All data vi har samlet inn fra informantene og litteraturen, har vi sammenlignet og satt opp mot hverandre i analysen. Med en subjektiv tilnærming og narrativ skriving har vi latt informantene «prate» gjennom denne delen. Vi har diskutert oss gjennom underproblemstillinger som skal være med på å bygge opp til problemstillingen vi ønsker å finne ut av. Vi har funnet ut at stibyggere har fokus på slitesterke stier som drenerer vann på en effektiv måte og krever minimalt vedlikehold. Stibyggerne gjør det de kan for å fremme naturopplevelse og sykkelglede for å ivareta alle tre aspektene ved bærekraft. Et tydelig funn i oppgaven er at bærekraftige stier er viktig for en norsk stibygger, og blir satt som førsteprioritet i utviklingen av en ny sti. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | Stisykling | en_US |
dc.subject | stiutvikling | en_US |
dc.subject | tilrettelegging | en_US |
dc.subject | naturopplevelse | en_US |
dc.subject | stislitasje | en_US |
dc.title | “Syklisten på stien og vannet av stien” : innsikt i hvordan profesjonelle stibyggere jobber med bærekraftig sti | en_US |
dc.title.alternative | “The cyclist on the trail and the water off the trail” : an insight into how professional trail builders work with sustainable trails | en_US |
dc.type | Bachelor thesis | en_US |
dc.source.pagenumber | 42 | en_US |
dc.description.localcode | ID3-322 | en_US |