Involvering av bærekraftig friluftsliv i videregående opplæring - En kvalitativ undersøkelse av læreres forståelse av bærekraftig friluftsliv og hvordan de benytter tema i undervisningen

Abstract

Den økende populariteten rundt friluftsliv Norge setter press på naturen og dens evne til å være i balanse slik at kommende generasjoner kan oppleve den samme naturen (Mytting og Bischoff 2014, s.14). For at bevisstheten rundt denne problematikken skal få fotfeste hos folk er det naturlig å se på hvordan utdanningen foregår på temaet. Vi ville se nærmere på hvordan oppfattelsen og gjennomføringen var hos lærere. Vi valgte derfor å intervjue fire friluftslivlærere for å forstå hvordan de oppfattet bærekraftig friluftsliv og hvordan de jobbet for å belyse temaet hos sine elever. Oppgaven er derfor basert på hva de har formidlet under intervjuene om hvordan de oppfatter og jobber med bærekraftig friluftsliv i undervisningen. For å få fram ulike tanker, erfaringer og syn, valgte vi å bruke kvalitativ metodikk. Det ble gjennomført individuelle intervju, for å få fram den enkeltes tanker og fortolkninger på en tydelig måte, upåvirket av andre (Skilbrei. 2019, s.66-67). Vi brukte semistrukturert intervjuguide for å kunne følge opp interessante temaer som dukket opp underveis Svarene vi fikk fra intervjuene ble diskutert og analysert opp mot teorien. Undersøkelsen viser at barndom og utdanning har en stor påvirkningskraft på hvordan de forstår begrepet og legger opp sin undervisning. Vi ser også et økende ønske hos informantene om å rette undervisningen mot å være enda mer bærekraftig. På bakgrunn av våre funn kom vi fram til at informantene har en forståelse for begrepet bærekraftig friluftsliv som samsvarer med teorien (St.meld.nr. 18, (2015-2016), s.10; Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling, 1987 s. 42). Vi tolket resultatene dit hen at deres fokus er rettet mot sporløs ferdsel, transport og læren om å ivareta, reparere og vedlikeholde. Vår konklusjon ble derfor at friluftslivlærere oppfatter bærekraftig friluftsliv ganske likt og i tråd med regjeringen og Brundtland-kommisjonens definisjoner (Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling, 1987 S. 42; St.meld.nr. 18, (2015-2016), s.10), og jobber med tematikken både praktisk og teoretisk for å skape mest mulig dybdelæring hos elevene.