«For de er jo tross alt oppvokst med det digitale mellom fingrene»: Matematikklæreres oppfatninger om handlingsmuligheter med digitale verktøy i undervisning og læring av matematikk

Abstract

Fra høsten 2020 iverksettes en fornyet versjon av læreplanverket for kunnskapsløftet. I lys av samfunnets teknologiske utvikling, skal opplæringen bidra til å styrke elevers digitale ferdigheter - et kompetanseområde som betegnes til å være verdifullt for fremtiden som venter dem. Matematikkfaget skal gi elever mulighet til å utvikle digitale ferdigheter i aktiviteter som fremmer utforsking, problemløsning og samarbeid. Lærere utgjør en viktig forutsetning for å nå dette målet, der tilrettelegging av undervisning hviler i deres hender. Studier som undersøker hvordan lærere integrerer IKT i sin undervisningspraksis, vektlegger ofte et fokus på hvorvidt lærernes kompetanse er tilstrekkelig eller ikke. I denne oppgaven retter jeg blikket mot lærernes oppfatninger for å tilegne forståelse for hvordan IKT inngår i deres matematikkundervisning. Dette valget er basert på litteraturen som redegjør for et tydelig forhold mellom læreres oppfatninger og undervisningspraksis. Problemstillingen er utformet som et åpent fokus, der det søkes etter innsikt i hvordan lærere oppfatter muligheter med digitale verktøy som fremmer deres oppfatninger om god matematikkundervisning. Forskningsspørsmålene konkretiserer retningen i oppgaven:

1) Hvilke oppfatninger har lærere av hva god matematikkundervisning er? 2) Hvordan oppfatter lærerne sine handlingsmuligheter med digitale verktøy for å tilrettelegge for god matematikkundervisning?

For å belyse problemstillingen har det blitt tatt utgangspunkt i kvalitative intervjuer med fire matematikklærere. Analyse av lærernes oppfatninger foregår gjennom en hermeneutisk fortolkningsprosess, hvor det også benyttes teori som analyseverktøy. Studiens overordnede rammeverk består av en fornyet og bearbeidet versjon av Hadjerrouit (2017) sin affordance modell. Denne modellen er utformet på betingelsen om å kunne belyse hvorvidt lærerne ser muligheter med digitale verktøy i lys av sine oppfatninger om god matematikkundervisning. Sentrale funn fra studien tilsier at en instrumentalistisk oppfatning er fraværende hos informantene, noe som er ulikt forskningslitteraturen. Den platoniske oppfatningen er mest fremtredende hos informantene, mens oppfatningen problemløser fremkommer som tydelig hos en informant. Det er også denne informanten som i størst grad ser muligheter med digitale verktøy i form av oppfatningen problemløser.