Bruk av heis til rømning ved brann

Abstract

I norsk sammenheng har bruk av heis til rømning blitt aktuelt i forbindelse med økte krav til tilgjengelighet og universell utforming, men heiser tilrettelagt for rømning kan også være relevant i forbindelse med komplekse eller høye byggverk. Det kan forventes at norske byggeforskrifter i overskuelig fremtid i større grad vil tilrettelegge for bruk av heis som supplement til påkrevde rømningsveier i byggverk, selv om brann er detektert. Rapporten samler litteratur og informasjon, og vil forhåpentligvis være nyttig for branntekniske rådgivere som vurderer å prosjektere med heis tilrettelagt for rømning. Denne masteroppgaven konkretiserer faktorer som vanskeliggjør prosjektering med heis tilrettelagt for rømning ved brann i Norge. Videre er det utarbeidet et forslag til hvordan heis- og byggtekniske spesifikasjoner kan sikre heisers funksjon, samt ivareta krav til personsikkerhet ved rømning. Løsningene er sammenliknet med relevante deler av utvalgt utenlandsk regelverk og sikkerhetsnivået er vurdert i henhold til standardiserte metoder for kvalitative og probabilistisk kvantitative risikoanalyser. Oppgaven tar også for seg de menneskelige aspektene knyttet til bruk av heis ved brann. Rapporten konkluderer med at de tekniske utfordringene er overkommelige med tradisjonelle heisløsninger på tross av at det vil være en grad av risiko for menneskelige svikt knyttet til utførelse, prosjektering og drift. Videre fremheves det at heisløsninger kan dokumenteres å tilfredsstille et akseptabelt sikkerhetsnivå og at revisjon av aktuelle byggeforskrifter derfor bør vurderes.