Unødige utrykninger på automatiske brannalarmer

Abstract

Statistikk over brannvesenets oppgaver viser et stort antall utrykninger til unødige alarmer. De fleste av disse kommer fra automatiske brannalarmanlegg, ABA. DSBs statistikkverktøy, BRIS-ut, viser at utrykninger til unødige alarmer står for ca. 50 % av det totale antall utrykninger i 2018. I denne oppgaven vil derfor tre spørsmål knyttet til brannvesenets utrykninger på automatiske brannalarmer undersøkes: • Er antallet unødige utrykninger på automatiske brannalarmer et problem for norske brannvesen? • Hvilke konsekvenser har unødige alarmer med påfølgende utrykning? • Hvilke tiltak kan redusere antallet unødige utrykninger på automatiske brannalarmer? For å finne informasjon knyttet til disse problemstillingene, er det benyttet flere forskjellige metoder: • Data fra BRIS-ut for fire brannregioner • Korte intervjuer med brannvesen via e-post • Intervjuer via e-post med nødalarmeringssentraler • Et intervju via telefon med et brannvesen • En litteraturstudie for å finne tidligere studier og rapporter som kan være relevante for problemstillingene For å belyse hvordan utrykninger til unødige ABA påvirker det enkelte brannvesen, ble data fra BRIS-ut hentet for dekningsområdene til Rogaland brann og redning IKS, Drammensregionens brannvesen IKS, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS og dekningsområdet til Haugesund brannvesen og Haugaland brann og redning IKS, hvor de to sistnevnte ble behandlet sammen som én brannregion. Intervjuet via telefon var med Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, som i 2018 også startet et prosjekt for å redusere antallet unødige utrykninger på automatiske brannalarmer. I spørsmålene til brannvesenene ble det blant annet spurt om hvilke vurderinger som ble gjort når ressurser ble sendt på utrykning til en ABA, og hvordan de vurderte fordeler og ulemper med utrykninger på ABA. Det ble også undersøkt om brannvesenet brukte eller vurderte å bruke fremskutte enheter for å sende færre/mindre ressurser på å undersøke ABA. Intervjuene med nødalarmeringssentralene hadde som formål å avklare eventuelle forskjellige praksiser ved mottak av ABA. Forskjellig praksis kan være hvor vidt relevant brannvesen alarmeres umiddelbart, eller om nødalarmeringssentralen foretar en kort forundersøkelse rundt, for eksempel ved å ringe eier/bruker av objektet. Bildet fra den nasjonale statistikken i BRIS-ut bekreftes på de undersøkte fire brannvernregioner, dog med en del variasjoner. Eksempelvis hadde Haugesund Brannvesen og Haugaland Brann og redning ca. 180 månedlige utrykninger i 2017 og 2018, hvorav ca. 50 utrykninger på ABA. Ca 5 av disse var ekte hendelser, mens de resterende 45 var unødige. I 2019 økte antall utrykninger til unødige ABA til ca. 80. Hvorvidt økningen har sammenheng med flyttingen av nødalarmeringssentralen til Stavanger må undersøkes videre. Selv om andelen unødige utrykninger på ABA er prosentmessig høyt, domineres ikke hverdagen på brannstasjonen av unødige utrykninger til den grad at det blir et irritasjonsmoment, eller truer den generelle beredskapen i ansvarsområdet. De fire undersøkte brannvernregioner har samtlige flere brannstasjoner, og belastningen kan fordele seg ulikt. Likevel, per dags dato er belastningen overkommelig. Bygg med gjentatte unødige alarmer, "verstingbygg", får fokus fra forebyggende avdelinger. Fra intervjuene med brannvesenene, ses det at flere betrakter unødige utrykninger til ABA som øvelse, som også har positive elementer ved seg. De aller fleste brannvesen praktiserte full utrykning. Noen kjørte litt saktere ved ABA utrykning, for å balansere risikoen som utrykningskjøring medfører. De skriftlige intervjuene med brannvesen bekrefter funnene fra dybdeundersøkelsen i fire brannvernregioner, om at utrykninger til unødige ABA er på et nivå som brannvesenet kan leve med, og foreløpig har kapasitet til. Brannvesen uten kasernert mannskap betraktet unødige utrykninger til ABA både som en øvelse (altså positivt), og som en unødvendig kostnad (altså negativt), siden mannskaper må lønnes med en minstesum ved oppmøte. Mange brannvesen hadde fremskutt enhet, eller planla å anskaffe fremskutt enhet, men få av brannvesenene benyttet fremskutte enheter alene for å undersøke ABA eller andre potensielt mindre hendelser. Unødige utrykninger utgjør ikke et stort problem for brannvesen i Norge i dag, men med et økende antall utrykninger på ABA kan det bli et problem i fremtiden. Det er flere tiltak som kan stanse veksten eller redusere antallet unødige alarmer, slik at det blir færre utrykninger. Å bytte ut eksisterende detektorer, som vanligvis baserer seg på én type sensor, med multikriteriedetektorer, som baserer seg på flere sensorer som ved hjelp av algoritmer vil redusere antallet unødige alarmer, virker å være det enkelttiltaket som er mest effektivt.