Beskyttelse av drikkevann i forbindelse med sprinkleranlegg, og de brannsikkerhetsmessige utfordringer dette medfører
Abstract
Sprinkleranlegg er det mest utbredte automatiske slokkesystemet i Norge. Her til lands forsynes de fleste sprinkleranlegg fra vannforsyningsnettet, som også forsyner oss med drikkevann. Påkobling av sprinkleranlegg på vannforsyningsnettet utgjør derfor en potensiell trussel for tilbakestrømning/ tilbakeslag av stillestående, partikkelholdig og misfarget sprinklervann til drikkevannet.
Sprinklervann blir i henhold til VA/Miljø-blad nr. 61 plassert i væskekategori 3, noe som skulle medføre at sprinkleranlegg ble beskyttet med kategori 3-sikringstiltak. Kategori 3-tilbakeslagsventiler finnes dessverre ikke i riktig dimensjoner for sprinkleranlegg, slik at kategori 2-tilbakeslagsventiler eller kategori 4-tilbakeslagsventiler er de aktuelle alternativene. I sprinklerbransjen virker det å være en generell oppfatning om at kategori 4-tilbakeslagsventiler ikke tilfredsstiller brannsikkerheten. Dette grunnet frykten for driftssikkerheten til sprinkleranlegget, i form av trykktap og gjengroing av det finmaskede filteret i forkant av kategori 4-ventilen. De som jobber med vannforsyning og drikkevannskvalitet virker ikke å dele samme oppfatning.
Økt fokus på tilbakeslagssikring i nyere tid har medført økt omfang av tilbakeslagsventiler. Det er derfor uheldig at det er ulike krav til tilbakestrømningsbeskyttelse i kommunene. Dette skyldes i stor grad at det ikke foreligger en omforent løsning som alle kan akseptere. Denne oppgaven har derfor som formål å bidra til fremtidige beslutningsprosesser rundt valg av tilbakestrømningsbeskyttelse for sprinkleranlegg. Oppgaven baseres på praktiske forsøk i form av vannprøver fra ti sprinkleranlegg for å kartlegge innholdsstoffene i sprinklervann. I tillegg er det utført en gjennomgang av litteratur og kvalitativ kartlegging samt risikoanalyser som omhandler brannsikkerhet og helserisiko.
Resultatene fra vannprøvene viser at drikkevannsforskriftens grenseverdi/tiltaksgrense overskrides for parameteren bly i tre av ti vannprøver. For jern overskrides grensen i alle vannprøver, mens det for mangan overskrides for alle sprinkleranlegg utenom ett. For parameterne kimtall og pH er det kun en av vannprøvene som har verdier over grenseverdi/tiltaksgrense. Unormal farge og lukt ble også observert under prøvetaking av vannprøvene. Legionella ble ikke påvist i noen av vannprøvene. Det vil trolig være parameterne jern og bly som utgjør størst fare ved tilbakeslag. Denne faren må ses i sammenheng med den lave sannsynligheten for at mennesker kan bli utsatt for slike mengder som er benyttet i helserisikoanalysen, og ukritisk drikke vannet uten å reagere på endret farge, smak og lukt. Det er likevel en viss sannsynlighet for uheldige helseeffekter, noe som medfører et behov for en tilbakestrømningsbeskyttelse som ivaretar drikkevannskvaliteten.
Med bakgrunn i funn i denne oppgaven kan det argumenteres for at det trengs nye løsninger som tilfredsstiller både drikkevannskvalitet og brannsikkerhet. Det foreslås derfor tre alternativer som mulige forbedringer av dagens løsninger:
1. EA-tilbakeslagsventil og grovsil med spylefunksjon/tømmeventil
2. Dobbel EA-tilbakeslagsventil og grovsil med spylefunksjon/tømmeventil
3. Oppgradere dagens BA-tilbakeslagsventiler med tanke på å minimere trykktap eller importere fra utenlandske produsenter. Det må også installeres grovsil med spylefunksjon/tømmeventil oppstrøms ventilen
Alle løsningene forutsetter innvendig montering i sprinklersentral. Felles for de tre alternativene er at eventuelle frostvæskefylte endeanlegg i tillegg bør utstyres med en enkel EA-tilbakeslagsventil plassert oppstrøms påfylling av frostvæske på selve endeanlegget. Alternativ 1 og 2 anbefales fremfor alternativ 3, fordi trykktapet vil være lavere over disse tilbakeslagsventil-løsningene, samt at de vil være enklere å montere, etterse, vedlikeholde og kontrollere korrekt.
Description
Dette arbeidet er gjennomført som ledd i masterprogrammet i brannsikkerhet ved Høgskulen på Vestlandet. Studenten(e) står selv ansvarlig for metodene som er anvendt, resultatene som er fremkommet og konklusjoner og vurderinger i arbeidet.