Økologiske konsekvenser av vannkraftutslipp i Aurlandsfjorden og Fjærlandsfjorden

Abstract

Hensikten med denne bacheloroppgaven er å vurdere hvilke økologiske konsekvenser vannkraften har for fjord- og kystmiljø under dagens konsesjonsvilkår, med utgangspunkt i småkraft i Fjærland, og større vannkraft i Aurland. Deretter vurdere om det kan være aktuelt å stille nye krav til forvaltningen, og på hvilken måte dette kan gjøres for å best mulig ivareta fjordmiljøet i fremtidige konsesjoner og revisjon av konsesjonsvilkår. Oppgaven er av typen case-studie som tar for seg henholdsvis Aurlandsfjorden og Fjærlandsfjorden. Disse områdene er interessante ettersom forskjellen på både alder, installert effekt og årlig produksjon står i stor kontrast til hverandre. Kraftverkene i Fjærland består av små vannkraft uten reguleringsevne, hvor det i Aurland er magasinkraftverk med både pumpekraftverk og dykket utslipp. Det er hentet inn hydrografiske målinger for Aurlandsfjorden og Fjærlandsfjorden, hvor ekstern litteratur har blitt anvendt for vurdering av økologiske konsekvenser. Av hydrografiske målinger er det vannføring, saltholdighet og temperatur som blir benyttet. Det er drøftet hvordan de fysiske endringene kan ha konsekvenser for økologien i fjordene, og hvilke effekter avbøtende tiltak kan ha på dette. Deretter diskuteres hvordan fjordøkologien kan tas hensyn til i forvaltningen av vannkraft. Det er tatt utgangspunkt i primær- og sekundærproduksjon og fiskebestanden for å kartlegge den økologiske tilstanden i fjorden. Da disse to representerer hver sin ende i næringsnettet og endringer vil få konsekvenser for flere organismer i fjorden. Resultatene i oppgaven viser at vannføringsendringer som følge av vassdragsregulering kan være årsak til flere fysiske endringer i fjorden. Spesielt i Aurland, hvor sesongmønsteret er betydelig endret med 1076 % høyere vannføring i februar, og 34 % lavere vannføring i mai, sammenlignet med opprinnelig vannføring. Dette ser ut til å ha en effekt på saltholdigheten i fjorden. Overflatelaget ser en økning fra ca. 0 ‰ opp mot 25 ‰ i mai (1968-1978) hvor det forventes en naturlig økt avrenning fra is- og snøsmelting. Samtidig er det korrelasjoner mellom vassdragsreguleringen og endringer i vinteromrøring. I 1969 er vannlagene homogene, mens etter vannkraftutbygging er vannlagene heterogene. Det blir også vist en temperaturøkning i Aurlandsfjorden på tilsynelatende 3 °C, som samsvarer med tilsvarende målinger for Sognefjorden og Barsnesfjorden. I Fjærland nytter vannkraftverkene naturlig avrenning uten magasinering, noe som ikke medfører like endringer. Det finnes lite grunnlag for å konkretisere fysiske endringer i Fjærlandsfjorden, men det antas at det her kan finnes endringer i sammenheng med transport av næringssalter og massedeponi i fjorden. Påvirkningsfaktorene for hydrografien i fjordene er komplekse. Det er vanskelig å si at endringene alene skyldes vannkraft, men det er grunnlag til å anta at blant annet utbygging og klimaendringer er viktige bidragsytere. Med en økt vannføring på vinterstid vil næringssalter bli blandet opp i vannmassene før den naturlige algeoppblomstringen finner sted, som kan resultere i en tidligere våroppblomstring. Samtidig vil en redusert vannføring på sommerstid føre til et klarere vann, som gjør at sollys når lengre ned i vannmassene og primærproduksjonen strekker seg dypere. Mindre vannføring om sommeren kan også føre til mindre tilskudd av næringssalter. En økende saltholdighet vil kunne redusere avlusning av fisk som kommer til fjordene og elvene for å gyte, særlig smolt som er avhengig av et ferskt overflatelag. Videre er det grunn til å tro at den økte vannføringen fra vannkraft kan være en medvirkende årsak til å vaske ut torskeegg av fjorden. Gjennom vannforskriften er Norge forpliktet til å følge EUs vanndirektiv som fremlegger rammer for bærekraftig forvaltning av alle vannforekomster, men dagens lovverk gir et diffust bilde over forvalteransvaret for miljøtilstanden i fjord. Ca. 400 konsesjoner kan nå tas opp til revisjon av konsesjonsvilkår mot 2022 gjennom revisjonsbestemmelsene hvor vannforskriftens bestemmelser står sentralt.