Kartlegging av brefronten til Nigardsbreen ved hjelp av «Planet» micro-satellitter

Abstract

Et varmere klima fører til at isbreer verden over smelter. Å følge med på hvordan breene vokser eller minker, kan gi viktig informasjon om et klima i endring. Brefronten til Nigardsbreen har hatt en stor tilbakegang i 2018 og 2019. Dette er to somre med uvanlig høye temperaturer. En måte å følge med på utviklingen av brefronten, er ved hjelp av satellittbilder. I denne oppgaven er det benyttet satellittbilder fra «Planet Labs Inc.», til å undersøke tilbakegangen av brefronten til Nigardsbreen. Dette firmaet har mer enn 130 «PlanetScope» satellitter som går i bane rundt jorden. Disse satellittene kan til sammen ta daglige bilder av hele jordens landareal, med relativt høy oppløsning. Satellittbildene som lastes ned er ferdig prosesserte, slik at det skal være lett og effektivt å bruke dem til det aktuelle formålet. Denne oppgaven prøver å finne ut hvor godt egnet satellittbilder fra «Planet Labs Inc.» er til å undersøke endringene i brefronten til Nigardsbreen, gjennom sommersesongene i 2018 og 2019. Brefronten har blitt kartlagt gjennom sesongene, ved manuell opptegning av brefronten i satellittbildene. Dette er gjort ved hjelp av GIS-programvare. Resultatene fra dette arbeidet, er videre brukt i en kvalitativ undersøkelse av relasjonen mellom utviklingen til fronten, og temperaturen gjennom sesongene. Videre er erfaringene fra arbeidet brukt i en kritisk diskusjon av hvor godt egnet satellittbildene har vært til å kartlegge brefronten. Begrensninger knyttet til oppløsningen til bildene, nøyaktigheten i satellittbildenes posisjon og de visuelle egenskapene har blitt vurdert. Resultatene fra kartleggingen av brefronten viser at den gikk tilbake med mellom 73 og 97 meter i 2018, avhengig av hvor det måles langs fronten. I 2019 gikk den tilbake med mellom 55 og 104 meter. Undersøkelsene av frontendringene i forhold til temperaturen gjennom somrene, viser en tydelig kvalitativ sammenheng. Når temperaturen stiger, går brefronten raskere tilbake. Dette forholdet er forskjøvet med noen uker. Det er imidlertid viktig å vite at det er mange faktorer som spiller inn i utviklingen til brefronten, og at det vanligvis tar flere år før endringer i massen kan observeres i brefronten. Oppløsningen til bildene som ble lastet ned var på 3,9 til 4 m. Dette er god nok oppløsning til å fange opp de store endringene i brefronten. Sterk refleksjon i noen av bildene gjorde det vanskelig å oppfatte brefrontens posisjon, og kan derfor ha ført til feil i målingene. Feil i posisjonen til satellittbildene, førte til at målingene kunne ha en usikkerhet på opptil ca. 15 meter. I eventuelle videre prosjekter, anbefales det derfor å georeferere bildene manuelt.