Leddyrsamfunn og -diversitet tilknyttet urbane trær og deres lokale omgivelser i Sogndalsfjøra

Abstract

Urbanisering er en stor trussel for biodiversitet i byer og tettsteder, som medfører en rekke konsekvenser. Grønn infrastruktur går tapt til fordel for grå flater og bygninger, dermed forsvinner stadig flere arter. Urbane områder er ofte preget av dårlig kvalitet på jordsmonn, luftforurensing og store temperaturendringer. På tross av at tettsteder stadig utvides, er det lite studier som viser til effekten dette har på det biologiske mangfoldet. For å kunne ta gode, bærekraftige valg som planlegger, er det helt essensielt at man kartlegger urbane økosystemer før for mange av disse områdene går tapt. I dette studiet undersøkte vi leddyrsamfunn og -diversitet i og rundt urbane trær i Sogndalsfjøra, og så på hvordan diversiteten påvirkes av egenskaper ved trærne, lokalitet og omgivelser. Vi valgte å studere leddyr fordi de utfører en rekke økosystemtjenester og har korte generasjonsskifter som gjør at de responderer raskt på miljøendringer. Sogndalsfjøra ble valgt som studieområde fordi det er et mindre tettsted som forventes å ha en stor befolkningsvekst de neste tiårene. De siste 30 årene har befolkningsvekst og urbanisering medført et tap av grønne flater på hele 33% i sentrumsområdet. På lik linje med flesteparten av norske byer og tettsteder er det svært lite informasjon om hvilke konsekvenser dette medfører for biologisk mangfold. Sogndalsfjøra er en tidligere fruktbygd som på tross av mye utbygning fremdeles har framtredende frukthager i sentrumsområdene. Tettstedet har siden slutten av 80-tallet fått betydelig mindre grøntareal fordelt på flere små fragmenter. Det har blitt langt færre frukttrær, mens løvtrær uten frukt og vintergrønne trær har økt i antall. For å studere leddyrdiversiteten undersøkte vi 21 tilfeldig utvalgte urbane trær i sentrumsområdet. Vi samlet inn 1621 leddyr tilhørende 20 ulike ordener ved hjelp av tre forskjellige innsamlingsmetoder: vingefeller, fallfeller og greinslag. Vi samlet inn informasjon om området og lokaliteten rundt treet i en 20 meter buffer, dette ble forklaringsvariablene som vi brukte til å analysere leddyrsamfunnet og -diversiteten i Sogndalsfjøra. Våre resultater viser at bakkelevende leddyr foretrekker områder med mye bunnsjikt nærme elven, mens flyvende leddyr befinner seg lengre vekk fra elven og er ikke like avhengige av bunnsjikt. Trær med mindre omkrets på trestammen har et rikere leddyrmangfold enn større og gjerne eldre trær. Frukttrær hadde større leddyrdiversitet og jevnhet i forekomst av ordenene enn løvtrær uten frukt. Leddyrmangfoldet i Sogndalsfjøra var større i områder med mye grøntstruktur. I områder dominert av grå flater var leddyrordenene mer homogene, selv om antall individer var høyt sammenliknet med andre innsamlingsposter. Det er ikke de enkelte faktorene som styrer leddyrdiversiteten i Sogndalsfjøra, men samspillet mellom de mange variablene i miljøet. Resultatene fra studiet vårt oppfordrer til å bevare et mangfoldig utvalg habitater, slik som arealer langs elven, hagestrukturene i sentrumsområdet, trær i ulik størrelse og et mangfoldig plantesamfunn. Dersom studiet blir videreført i fremtidige prosjekter vil man bedre kunne overvåke leddyrmangfoldet og kartlegge hvordan urbaniseringen påvirker biomangfold.