Endring i maksimalt oksygenopptak og styrke etter et fire måneders treningstiltak for kreftoverlevere i primærhelsetjenesten

Abstract

Bakgrunn: Kreft utgjør en av de største dødsårsakene i Norge. En økning i antall krefttilfeller er forventet på grunn av befolkningsvekst og fordi vi lever lengre enn tidligere. Grunnet bedre behandlinger og tidligere diagnostisering er det flere som overlever en kreftsykdom i dag. Kreftbehandling kan føre med seg ulike bivirkninger og senskader. Disse kan blant annet innebære svekket muskelstyrke, tap av muskelmasse, redusert kardiorespiratorisk form og redusert fysisk funksjon. Slike bivirkninger medvirker til at kreftpasienter og kreftoverlevere er mer utsatt for blant annet hjerte- og karsykdommer sammenlignet med den friske befolkningen. Mange opplever utfordringer med å komme seg tilbake til en normal hverdag og arbeidslivet. Trening har vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere bivirkninger eller gjenvinne tapt muskelmasse, muskelstyrke og kardiorespiratorisk form. Kreftsenter for opplæring og rehabilitering ved Haukeland universitetssykehus og Bergen kommune opplever at kreftoverlevere sliter med å vedlikeholde gode treningsvaner etter fullført rehabilitering. Pasienter har uttrykt et behov for lengre oppfølging, og en forlenget rehabilitering med trening i primærhelsetjenesten kan bidra positivt både i et pasient- og samfunnsøkonomisk perspektiv. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke om et fire måneders gruppetreningstiltak for kreftoverlevere fører til endring i maksimalt oksygenopptak (𝑉𝑂2max) og muskelstyrke. Samtidig ønsket vi å se på om en eventuell endring var assosiert med deltakernes alder, BMI, kreftdiagnose, behandling, tid siden fullført behandling, gjennomføringsgrad av treningstiltaket og grad av fatigue. Ved å se på effekten av treningstiltaket ønsket vi til slutt å vurdere om et slikt treningstiltak kan fungere som en fremtidig mal for overgangen fra rehabilitering i spesialisthelsetjenesten til videre rehabilitering i primærhelsetjenesten. Metode: 20 kreftoverlevere (39-77 år) som hadde deltatt i opptil seks måneder med rehabilitering ved KOR ble rekruttert. Treningstiltaket besto av styrke- og utholdenhetstrening to ganger i uken i fire måneder. Deltakerne gjennomførte 𝑉𝑂2max-test og styrketester før oppstart og etter fullført treningsintervensjon. 𝑉𝑂2max-test ble gjennomført etter en modifisert balkeprotokoll. Muskelstyrke ble målt som én repetisjon maksimum i benpress og brystpress. Resultat: Treningsintervensjonen førte til en signifikant økning i muskelstyrke. Det ble ikke funnet signifikant endring i 𝑉𝑂2max, men tendenser til forbedring ble observert. En moderat iii positiv korrelasjon ble funnet mellom gjennomføringsgrad av treningstiltaket og endring i 𝑉𝑂2max. I tillegg ble det observert en reduksjon i fysisk fatigue på grensen til signifikant. Konklusjon: Et fire måneders treningstiltak for kreftoverlevere førte til en signifikant bedring i muskelstyrke. Et større volum av utholdenhetstrening er sannsynligvis nødvendig for å oppnå en større økning i 𝑉𝑂2max. Med et større volum av utholdenhetstrening vil et slikt treningstiltak kunne fungere som en fremtidig mal for overgangen fra rehabilitering i spesialisthelsetjenesten til videre rehabilitering i primærhelsetjenesten.