Effekter av styrketrening regulert av hastighetstap på fysiologiske og funksjonelle muskeladaptasjoner

Abstract

Hensikten med dette prosjektet var å sammenligne to hastighetsbaserte treningsprogrammer, og de effektene to hastighetstapgrenser har på maksimal styrke, eksplosiv styrke og morfologiske adaptasjoner hos trente unge mennesker. Treningsintervensjonen ble gjennomført med jevnstilt treningsvolum, treningsfrekvens, hvileintervaller og vektmotstand, men med ulik grad av hastighetstap innenfor hvert sett 24 deltagere ble stratifisert randomisert til et 30% hastighetstap (HT30) på det ene beinet og til et 15% hastighetstap (HT15) på det andre beinet. Intervensjonen ble gjennomført unilateralt i beinpress og leggekstensjon over ni uker, med en treningsfrekvens på to dager i uken og en vektmotstand på 75% til 80% av 1RM. Av de 24 deltagerne som startet fullførte 10 intervensjonen. Ved pretest og posttest ble det gjennomført tester av 1RM i beinpress, MVC, RFD, maksimal effekt (PP) samt maksimal- og gjennomsnittlig hastighet ved submaksimale vektmotstander. De fysiologiske paremetre var: Muskelmasse, muskeltykkelse, pennasjonsvinkling og fasikkellengde. Det var ingen signifikante forskjeller i effekten hastighetstapene har hatt på responsvariablene. Både HT30 og HT15 oppnådde en økning i 1RM beinpress (HT30 med 41,2% økning, ES=3,094, P=0,000004 mot HT15 med 37,95% økning, ES=2,216 P=0,000063). Både HT30 og HT15 oppnådde økning i maksimal isometrisk styrke (HT30 med 16,2% økning, ES=1,372, P=0,002 mot HT15 med 12,5 økning, ES=0,745, P=0,043). Verken HT30 eller HT15 oppnådde endring i RFD 200ms, HT30 (P= 0,428) og HT15 (P=0,362). Begge hastighetstapene resulterte i økt PP ved 30% av 1RM, HT30 (P=0,007) og HT15 (P= 0,005), samt 45% av 1RM, HT30 (P=0,005) og HT15 (P=0,007). Ved 60% og 75% av 1RM var det bare HT30 som økte PP (P=0,005 til 0,013). Begge hastighetstapene resulterte i en reduksjon av maksimal hastighet (PV) ved 45% av 1RM, HT30 (P=0,004) og HT15 (P=0,014). Ved 60% av 1RM var det bare HT15 som resulterte i reduksjon av PV (P=0,005). Verken HT30 eller HT15 oppnådde endring i gjennomsnittlig hastighet ved submaksimale vektmotstander. Verken HT30 eller HT15 oppnådde endring i de fysiologiske parameterne. Resultatene antyder at akkumulering av større mengder muskeltretthet som indikert av hastighetstapet, ikke ser ut til å bidra til økt treningsutbytte når resterende treningsvariabler er jevnstilte. Overvåking av hastighet og regulering av hastighetstap kan dermed være en metode for å unngå unødvendig trege og utmattende repetisjoner.