Grobunn for sosialt entreprenørskap: En komparativ casestudie av Norge og Sør-Afrika

Abstract

I denne oppgaven undersøker vi hva som skaper og karakteriserer grobunnen for sosialt entreprenørskap og sosiale virksomheter i Norge og Sør-Afrika. Sosialt entreprenørskap er et fenomen som har fått økt oppmerksomhet i offentlig debatt, politikk, styringsdokumenter og forskningen de siste årene. Formålet med denne oppgaven er å undersøke faktorer som påvirker fremveksten og skaper grobunn for sosialt entreprenørskap i to svært ulike kontekster. Studien er derfor utformet som en komparativ casestudie bestående av 23 dybdeintervjuer med både sosiale virksomheter og andre aktører på feltet, i Norge og Sør-Afrika. Våre funn tyder på at sosialt entreprenørskap vokser frem som et bidrag til å løse velferdsutfordringer. I Norge er dette spesielt knyttet til å forbedre de eksisterende velferdstjenestene og være et supplement til offentlig tjenestelevering. I Sør-Afrika er det derimot knyttet til å levere velferdstjenester det offentlige ikke er i stand til å levere, for å skape sterkere lokalsamfunn. Videre finner vi at normativ isomorfisme, altså profesjonalisering av et organisasjonsfelt, preger feltet i større grad i Sør-Afrika enn i Norge. Utdanning i sosialt entreprenørskap er langt mer utviklet i flere institusjoner i Sør-Afrika, mens i Norge virker ikke utdanning å være et like sentralt element i grobunnen for sosialt entreprenørskap. Vi finner blant våre informanter at de sosiale virksomhetene i Norge har større tillit til offentlig sektor, enn offentlig sektor har til de sosiale virksomhetene. Dette virker å være motsatt i Sør-Afrika, der myndighetene har store forhåpninger til sosiale entreprenører og lett overlater sine oppgaver til disse, mens de sosiale virksomhetene har liten tillit til offentlige myndigheter, og forbinder også offentlig sektor med korrupsjon.