dc.contributor.author | Sandvoll, Synne | |
dc.date.accessioned | 2020-09-07T08:33:59Z | |
dc.date.available | 2020-09-07T08:33:59Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2676569 | |
dc.description | Masteroppgåve i Climate Change Management (Planlegging for klimaendringar)
Institutt for miljø- og naturvitskap, Fakultet for ingeniør- og naturvitskap
HØGSKULEN PÅ VESTLANDET
Sogndal
juni 2020 | en_US |
dc.description.abstract | Denne oppgåva tek føre seg styrtregnet den 30. juli 2019 på Vestlandet, Jølster, som etter fleire veker med varmt og tørt vêr førte til fleire jord- og flaumskred, materielle skadar, stengte vegar, evakueringar og eit dødsfall. Endringar i klima medfører ei auke i styrke og frekvens av slike nedbørshendingar. I tillegg til brå skift i vêrsituasjonar, frå tørre periodar til styrtregn.
Målet med oppgåva har vert å nytta ulike kjelder til nedbørs- og klimadata for å belyse det metrologiske forholdet før, under og etter styrtregnhendinga i Jølster 30. juli 2019. Ved å nytte radardata har det vert mogeleg å relatere den romlege og temporale fordelinga av nedbørsmengd og -intensitet til lausnetidspunktane dei største skredhendingane som truga eller skada infrastruktur. Ei samanlikning med terskelverdiar for lausmasseskred vart gjort. Meteorologiske og hydrologiske data har vorte innsamla, og GIS-analyse gjort for å undersøkje skilnadar mellom lausmasseskred utløyst under sommarstyrtregn og dei utløyst etter langvarig haust og vårstormar. Basert på funna blei dagens aktsemd- og varslingssystem vurdert.
Resultata syner at kortvarig og intenst nedbør gav ustabile forhold og skredutløysing i Jølster, til tross for gunstige hydrologiske forhold før nedbørshendinga. I områder med høgast nedbørsmengd – og intensitet skjedde skredutløysing kort tid etter høgste reflekterte nedbørsintensitet. Det er sett variasjonar i dei meteorologiske forholda knytt til skredutløysing på svært lokal skala, der lausneårsaka og skreddynamikken for skreda kan vera ulik. Funna tyder på at lausmasseskred utløyst under sommarstyrtregn er knytt lausnemekanismar og skreddynamikk prega av høg vasstilførsel på kort tid, der erosjon i mindre dreneringsløp er av betyding. Det er vist at styrtregn utløyser fleire skredhendingar til tross for tørre forhold, med vassmetting på under 60%. Indikasjonar er funne på at tørre forhold i forkant av styrtregn kan gi auka overflateavrenning og lausnepunkt som ikkje er inkludert i aktsemdkart. Ettersom vassmettinga i jorda må overstiga 60% blir ikkje skredhendingar som i Jølster varsla. Med tanke på klimaendringar vil det vera nyttig og inkludere skredhendingar knytt til eit brått skifte i vêrsituasjonar, frå tørre periodar til styrtregn i grunnlagsdata for aktsemdkart og terskelverdiane. | en_US |
dc.language.iso | nno | en_US |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.title | Romleg og temporal fordeling av styrtregnet og skredhendingane i Jølster 30. juli 2019 | en_US |
dc.title.alternative | Spatial and temporal distribution of the extreme precipitation and landslide events in Jølster 30th of July 2019 | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.source.pagenumber | 139 | en_US |
dc.description.localcode | GE4-304 | en_US |