Utvendig brannspredning mellom byggverk

Abstract

Iht. norske byggeregler kan tilstrekkelig avstand mellom byggverk, for å ivareta tilfredsstillende sikkerhet mot brannspredning, generelt antas å være ivaretatt når avstanden er minst 8 m. Hensikten med denne masteroppgaven har vært å se nærmere på kravet om tilstrekkelig avstand, og om det er andre faktorer, som ikke er omtalt i dagens regelverk, som kan ha en betydning for brannspredning mellom byggverk. Oppgaven er utarbeidet i form av et litteraturstudium, som hovedsakelig tar for seg forskning innenfor varmestråling og flyvebrann som brannspredningsmekanisme mellom byggverk, med søkelys på både bygningskomponenter og utomhusareal. Et byggverk som brenner vil kunne eksponere nabobygg for varmestråling fra f.eks. vinduer. Brannsmitte er da avhengig av den kritiske strålingsintensiteten hos de eksponerte materialene på nabobygget. Et brennende byggverk vil også kunne produsere flyvebrann, som kan transporteres over store avstander og antenne materialer som det lander på. Det generelle kravet til 8 m avstand er isolert sett vurdert å være tilstrekkelig for å beskytte mot brannspredning via varmestråling, men kan kanskje være noe konservativt i enkelte tilfeller. Pga. at flyvebrann kan spres over store avstander, er det ikke mulig å fastsette en tilsvarende tilstrekkelig avstand for denne brannspredningsmekanismen. Sikring mot flyvebrann kan imidlertid ivaretas gjennom bygningsmessige tiltak. Igjennom arbeidet med rapporten er det også funnet at utomhusareal kan være av stor betydning for brannspredning mellom byggverk, der vegetasjon o.l. utgjør en potensiell brannspredningsvei mellom byggverk. Branntekniske ytelser for slike areal bør utarbeides og inkluderes i regelverket.