Matematisk argumentasjon på en brasiliansk skole- en studie av to læreres refleksjoner rundt argumentasjon og normer

Abstract

I denne masteroppgaven er det undersøkt hvordan to lærere fra samme skole i Brasil arbeider med matematisk argumentasjon. Eksisterende forskning på matematisk argumentasjon viser at det bør være en del av matematikkundervisningen. Høsten 2020 kommer det en reformert læreplan som har et større søkelys på matematisk argumentasjon. Derfor var det interessant å undersøke hvordan lærere fra et annet land reflekterte rundt argumentasjon i matematikktimene. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling utarbeidet: En casestudie: Matematisk argumentasjon på en brasiliansk skole. Hvordan definerer og reflekterer to lærere rundt matematisk argumentasjon og hvordan jobber lærerne for å etablere og utvikle normer i arbeid med matematisk argumentasjon? For å besvare problemstillingen reiste jeg til Brasil og gjennomførte intervju og observasjoner av de to lærerne. Jeg analyserte de innsamlede dataene for å undersøke hvilke refleksjoner lærerne hadde rundt argumentasjon, og hvordan de jobbet for å etablere normer i dette arbeidet. Funnene i studien viser at de ulike lærerne reflektere forskjellig rundt matematisk argumentasjon. Den ene læreren definerer matematisk argumentasjon som en del av læringsprosessen, der elevene skal lære å argumentere for å oppnå forståelse. I tillegg hun hadde tydelige refleksjoner rundt argumentasjon på et generelt nivå, og viser til få forskjeller mellom argumentasjon i matematikk og i andre fag. Den samme læreren har et bevisst forhold til etablering av normer, og tar i bruk konkrete grep i klasserommet, både på individuelt- og kollektivt nivå. Den andre læreren hadde et tydelig teoretisk matematisk perspektiv på matematisk argumentasjon, som hun knyttet opp til bevis og matematiske sannheter. Hun reflektere i større grad rundt matematisk argumentasjon, og hvordan det skiller seg fra argumentasjon i andre fag. Denne læreren reflektere også over sosiomatematiske normer, fremfor sosiale normer i klasserommet. Studien viser at hun har et ubevisst forhold til hvordan hun skal etablere normer, og hvilke grep hun anvender i klasserommet. Mine funn viser at lærerne som jobber ved samme skole har forskjellige definisjoner og refleksjoner rundt matematisk argumentasjon, og at de har ulik tilnærming til hvordan de går frem for å etablere normer i arbeid med det.