Leseforståelse i møte med skjønnlitteratur

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan elever gir uttrykk for leseforståelse i møte med skjønnlitterær tekst, eksemplifisert med oppgaver og novellen «Att döda ett barn». For å definere leseforståelse har jeg tatt utgangspunkt i Ivar Bråten og Astrid Roe, og deres forståelse av leseforståelse som samspill mellom tekst og leser. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven består av teori knyttet til det å lese, tolke og forstå tekst.

Informanter i dette forskningsprosjektet er elever på 10.trinn. Elevene har lest novellen «Att döda ett barn» og arbeidet med oppgaver, tilhørende teksten, som utfordrer ulike sider av leseforståelsen. I analysen av elevens arbeid har jeg særlig lagt vekt på hvordan elevene leser og forstår novellen, og hvordan de gir uttrykk for sin leseopplevelse, sin tolkning og sin forståelse av teksten. På den måten har det blitt tydelig for meg hvordan samspillet mellom teksten og leser har fungert, eller ikke fungert. Hermeneutiske tolkningsprinsipp har vært sentrale for mitt arbeid. Jeg har også analysert kapittelet om novelle i det læreverket elevene bruker. Læreboken har ofte en sentral rolle i undervisningen, og kan på den måten utgjøre det kunnskapsgrunnlaget elevene har om novelle. Ved å analysere kapittelet kan jeg kontekstualisere og ramme inn elevens forståelse i møte med teksten.

I analysen av elevens arbeid fant jeg at elevene ofte uttrykker seg på en svært generell måte om tekst. Frasene de bruker virker tillærte, og er upersonlige på den måten at de kunne sagt det samme om hvilken som helst annen novelle. Det fører til at det er vanskelig å skille mellom hva de forstår i den faktiske teksten, og hva de forstår fordi de har generell sjangerkunnskap. Sett i lys av læreverkanalysen kan den generelle uttrykksformen ha forklaring i at kapittelet er skjematisk framstilt, og teori om novelle blir nærmest presentert som definisjoner som elevene kan pugge. Det at novellen er svensk viste seg å ha større betydning for elevens forståelse av teksten, enn hva jeg i utgangspunktet hadde trodd. Samtidig vil være feil å hevde at generelle uttrykksformer og lite forståelse av grannespråk er representative funn for hele elevgruppen. I den avsluttende drøftingen slår jeg fast at det vil være mer riktig å si at elevene uttrykker ulike grader av leseforståelse.