Evaluering av bevegelsesfrykt hos pasienter med langvarige korsryggsmerter, før og etter ryggundervisning ved Kysthospitalet i Stavern.

Abstract

Bakgrunn: Ryggskole er et av rehabiliteringstilbudene som i lang tid har blitt benyttet for pasienter med langvarige korsryggsmerter. Effekten av tilbudet er nøye studert, men det finnes ingen klare indikasjoner på fordeler ved tilbudet. De senere årene har ryggskolen blitt videreutviklet i ulike retninger, og det er ønskelig å evaluere andre typer ryggskoler enn de tradisjonelle. Hensikt: Ved KFMR Kysthospitalet har det siden slutten av 1990- tallet vært tilbud om ryggskole. Tilbudet, som har videreutviklet seg til å omfatte en kognitiv tilnærming, har ikke tidligere vært evaluert. Hensikten med denne studien er dermed å evaluere om deltakelse på ryggskolen ved KFMR Kysthospitalet påvirker bevegelsesfrykt i fysisk aktivitet og arbeid hos pasienter med langvarige korsryggsmerter. I tillegg vil kjennetegn ved de som deltar på ryggskolen kartlegges. Metode: Pre- post design ble benyttet for å undersøke om deltakelse på ryggskolen påvirket bevegelsesfrykt hos pasienter med langvarig korsryggsmerter. Til sammen 23 deltakere ble rekruttert i studien, og 6 besvarte både pre- og posttest. Utfallsvariabelen bevegelsesfrykt ble undersøkt ved spørreskjemaet FABQ fysisk aktivitet og arbeid ved baseline og to uker i etterkant. For å undersøke kjennetegn ved de som deltar på ryggskolen ble i tillegg baselinedata for hele utvalget innhentet gjennom Örebro screeningsskjema og et eget skjema med tilleggsopplysninger. Paret t-test ble benyttet for å undersøke endringer i bevegelsesfrykt fra før til etter undervisningen. Deskriptiv statistikk ble benyttet for å beskrive kjennetegn ved utvalget, mens Pearson’s r og Spearman’s rho ble benyttet for å undersøke korrelasjoner mellom utfallsvariablene og andre variabler. Resultater: Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i bevegelsesfrykt mellom pre- og posttest i bevegelsesfrykt i fysisk aktivitet (p=0,73) eller arbeid (p=1). Blant det totale utvalget var det ved baseline lav grad av bevegelsesfrykt med sumscore på 8 i fysisk aktivitet og 18,7 i arbeid. Det var en statistisk signifikant (p<0,01) moderat til god korrelasjon (r= - 0,62) mellom bevegelsesfrykt i arbeid og utdanning, og en svak nesten signifikant korrelasjon (r= 0,36, p=0,06) mellom bevegelsesfrykt i aktivitet og aktivitetsnivå. Konklusjon: Denne studien viste at det ikke var statistisk signifikante endringer i deltakernes bevegelsesfrykt i fysisk aktivitet eller arbeid. Videre viste det seg at deltakerne i 4 utgangspunktet hadde lav grad av bevegelsesfrykt. Det kan derimot ikke trekkes noen konklusjoner grunnet resultater basert på for få deltakere, men funnene kan ha en betydning for klinisk praksis ved at det i fremtiden bør vektlegges nærmere kartlegging av hvem som kan dra nytte av tilbudet