Mot et grønnere kroppsøvingsfag innenfor rammen av «LK20»? - En kvalitativ studie av lærerutdanneres forståelse av bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i kroppsøvingsfaget

Abstract

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 [LK20] iverksettes fra høsten 2020, og erstatter derfor Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 [LK06] som er gjeldende læreplanverk i norsk skole. Fornyingen av Kunnskapsløftet er et arbeid mot nytt læreplanverk som har pågått siden 2017. Fagene i den norske skole fornyes for å danne og utdanne reflekterte og utforskende elever som håndterer samfunnets nyskapende teknologier, kunnskaper og utfordringer (Utdanningsdirektoratet [Udir], 2018). Det foreligger som et resultat av fagfornyelsen en mer helhetlig sammenheng mellom delene i læreplanverket, samt i og mellom fag. For å bidra til at elever utvikler varig forståelse av sammenhengen mellom fagene inngår dybdelæring som en sentral prioritering (Udir, 2018). Innholdet i det nye læreplanverket er med andre ord tilpasset samfunnets kontinuerlige utvikling, for å ruste elever til å møte samfunnsutfordringer både nå og i fremtiden (Kunnskapsdepartementet, 2017). Visjonen om en bærekraftig utvikling [BU] er en av flere samfunnsaktuelle utfordringer som kommer til uttrykk i LK20. BU har i lengre tid vært en verdensomfattende målsetting, som i tråd med FNs bærekraftsmål imøtekommes gjennom globalt samarbeid (FNSambandet, 2019). I LK20 prioriteres BU som ett av tre tverrfaglige tema og beskrives i overordnet del og i fag der det er relevant, deriblant kroppsøvingsfaget (Udir; 2018; 2019a).

Formålet med studien var å undersøke hvordan lærerutdannere forstår BU. Dette ble etterfulgt av å tilegne innsikt i hvordan lærerutdannerne mener at BU kan uttrykkes som tverrfaglig tema i kroppsøvingsfaget i grunnopplæringen. Følgende forskningsspørsmål ble formulert: 1) Hvordan forstår lærerutdannere begrepet bærekraftig utvikling? 2) Hvordan mener lærerutdannerne at bærekraftig utvikling kan komme til uttrykk som tverrfaglig tema i kroppsøvingsfaget i grunnopplæringen?

I tråd med forskningsspørsmålene ble det ut fra en kvalitativ metodetilnærming foretatt fire semistrukturerte fokusgruppeintervjuer. Studiens utvalg bestod av totalt tretten lærerutdannere som ble rekruttert fra Høgskulen på Vestlandet, ved Fakultet for lærarutdanning, Institutt for idrett, kosthold og naturfag. Intervjuene ble behandlet og analysert i analyseprogrammet NVivo (Cope, 2010). For å avdekke sentrale mønstre og temaer i datamaterialet, ble det tatt utgangspunkt i Braun & Clarke (2006; 2019) sin tilnærming til tematisk analyse. Gjennom tematisk analyse ble det identifisert totalt fire hovedtemaer: 1) En forståelse av BU 2) Betydningen av BU som tverrfaglig tema 3) Arbeidsmåter for BU i kroppsøvingsfaget og 4) Forutsetninger for BU i kroppsøvingsfaget. Hovedfunnene i denne studien viser at BU er et komplekst begrep i tråd med lærerutdannernes egenforståelse, samtidig som lærerutdannernes fellesforståelse viser at begrepet i all hovedsak knyttes til klima- og miljø. Lærerutdannerne mener at BU kan komme til uttrykk som tverrfaglig tema i kroppsøvingsfaget på ulike måter, hvor hovedvekten faller i tråd med miljødimensjonen for BU (FN-Sambandet, 2019).

Det ble i diskusjonskapittelet forsøkt å fremme ulike perspektiver for å besvare studiens forskningsspørsmål. Funnene er deriblant sett i lys av hvordan FN-Sambandet (2019) definerer BU gjennom tre dimensjoner; miljø, økonomi og sosiale forhold. Det er i tillegg forsøkt å plassere funnene i et metaperspektiv ved å ta utgangspunkt i hvordan Imsen (2016) presenterer Goodlads (1979) læreplanteori, og hvordan Lyngsnes & Rismark (2014) gjengir den didaktiske relasjonsmodellen. Samtidig har Wolfgang Klafkis (2001) danningsteoretiske perspektiv og Peter Arnolds (1988) dimensjoner om kroppslig læring bidratt til å diskutere BU som tverrfaglig tema i lys av kroppsøvingsfagets praktiske egenart.

Selv om det er mulig å spore tilbake til BU som et globalt anerkjent begrep siden Brundtlandskommisjonen i 1987 (WCED, 1987, s. 42), etterlyser lærerutdannerne et springbrett som fremmer en bedre forståelse av den praktiske betydningen av BU. Det er tydelig at lærerutdannerne mener at natur- og nærmiljøet er en sentral og relevant læringsarena som kan benyttes for å uttrykke BU som tverrfaglig tema i kroppsøvingsfaget. For å tilrettelegge undervisning deretter, fremmes betydningen av fagets friluftslivstradisjoner og det nyimplementerte kjerneelementet kalt uteaktiviteter og naturferdsel. Lærerutdannerne mener samtidig at fagets danningskvaliteter og praktiske egenart bidrar til å uttrykke BU som tverrfaglig tema i tråd med fagets mål om å bidra til elevers identitetsutvikling gjennom kritisk refleksjon, kroppslig læring, mestring og samhandling. I kjølvannet av lærerutdannernes forståelse, kan det tverrfaglige temaet BU dermed komme til uttrykk på ulike måter i kroppsøvingsfaget i grunnopplæringen.