Fysisk aktivitet, stress og subjektive helseplager blant elever i videregående skole

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om et utvalg elever i videregående skole med et høyt, moderat eller lavt fysisk aktivitetsnivå rapporterte ulike nivåer av stress, responsutfallsforventning, stressforståelse og subjektive helseplager. Eventuelle kjønnsforskjeller og sammenhenger mellom fysisk aktivitet, stress, responsutfallsforventning, stressforståelse og subjektive helseplager ble også undersøkt. I tillegg ble det undersøkt i hvilken grad fysisk aktivitet, stress, responsutfallsforventning og stressforståelse kunne forklare variansen i subjektive helseplager.

Metode: 296 elever (183 jenter og 113 gutter) fra en videregående skole i Bergen deltok i studien. Deltakerne fylte ut et spørreskjema med spørsmål om demografiske variabler, karakterer, fysisk aktivitet, stress (Perceived Stress Scale – 10 (PSS-10)), responsutfallsforventning (Theoretically Originated Measure of the Cognitive Activation Theory of Stress (TOMCATS)), stressforståelse (Stress Mindset Measure (SMM)) og subjektive helseplager (Subjective Health Complaints inventory (SHC)). T-tester og en-veis ANOVA ble kjørt for å analysere eventuelle kjønnsforskjeller og forskjeller mellom gruppene av deltakere med ulikt fysisk aktivitetsnivå. Korrelasjonsanalyser (Pearson r) ble benyttet for å analysere sammenhenger mellom variablene og en hierarkisk regresjonsanalyse ble kjørt for å undersøke hvor stor del av variansen i subjektive helseplager som kunne forklares av fysisk aktivitet, stress, responsutfallsforventning og stressforståelse. Det ble også justert for kjønn.

Resultat: Gruppen av deltakere som rapporterte om et høyt fysisk aktivitetsnivå rapporterte om lavere nivå av stress, hjelpeløshet, håpløshet, og subjektive helseplager, samt en mer positiv stressforståelse sammenlignet med deltakerne med et lavt fysisk aktivitetsnivå. Jentene rapporterte om høyere nivåer av stress, hjelpeløshet, håpløshet og subjektive helseplager, samt lavere grad av mestring og en mer negativ stressforståelse sammenlignet med guttene. Effektstørrelsen viste at kjønnsforskjellen i forhold til stress var stor. Det var signifikante korrelasjoner mellom alle variablene som ble undersøkt, med unntak av sammenhengen mellom fysisk aktivitet og mestring. Forklaringsmodellen som besto av fysisk aktivitet, stress, responsutfallsforventning og stressforståelse forklarte 44.2% av variansen i de subjektive helseplagene innenfor muskel- og skjelettplager, pseudonevrologi og gastrointestinale plager. Stress var den viktigste variabelen i forklaringsmodellen, og forklarte 30.2% av variansen i de subjektive helseplagene innenfor muskel- og skjelettplager, pseudonevrologi og gastrointestinale plager. En annen forklaringsmodell bestående av variablene kjønn, responsutfallsforventning og stressforståelse forklarte 33.6% av variansen i de subjektive helseplagene innenfor muskel- og skjelettplager, pseudonevrologi og gastrointestinale plager.

Konklusjon: Sammenhengen mellom fysisk aktivitet, stress, responsutfallsforventning, stressforståelse og subjektive helseplager er sammensatt. Et høyt fysisk aktivitetsnivå ser ut til å være gunstig for stress og subjektive helseplager for både jenter og gutter. Jentene rapporterte høyere nivåer av stress og subjektive helseplager, samt en lavere grad av mestring sammenlignet med guttene. I tillegg hadde jentene en mer negativ stressforståelse sammenlignet med guttene. Stress var den viktigste variabelen for å forklare varians i de subjektive helseplagene innenfor muskel- og skjelettplager, pseudonevrologi og gastrointestinale plager. Resultatene i denne oppgaven kan tyde på at elever i videregående skole som opplever høye nivåer av stress kan erfare uheldige konsekvenser som en økning i subjektive helseplager. Det kan derfor tenkes at elever i videregående skole vil ha nytte av verktøy for å håndtere stresset de opplever i hverdagen. Eventuelle effekter av dette bør undersøkes nærmere. Selv om dette er en tverrsnittstudie som ikke kan si noe om kausale sammenhenger, bør det likevel undersøkes om økt fysisk aktivitet i skoletiden og stressmestring kan være gunstig i forhold til subjektive helseplager blant elever.