Kropp i kroppsøvingsfaget – En kvalitativ studie om hvordan elever ved andreklasse videregående forholder seg til kropp og hvordan de erfarer kropp i kroppsøvingsfaget

Abstract

Studien gir et innblikk i ni videregåendeelevers refleksjoner knyttet til kropp og hvilke erfaringer de gjør seg i forhold til kropp i en kroppsøvingsfaglig kontekst. Problemstillingen er: Hvilke perspektiver har et utvalg elever fra andreklasse på videregående skole på kropp, og hvilket forhold har de til egen kropp i kroppsøvingsfaget?.

Tidligere forskning på feltet viser til at kroppsøvingsfaget praktiseres mye ut fra et objektivt perspektiv på kroppen, hvor elevene sees på som prestasjonsobjekter og hvor faget er farget av en idrettsdiskurs (Sæle, 2017). I tillegg viser forskning at lærere og elever etterlyser et felles språk om kroppen i kroppsøvingsfaget, og tydeligere føringer i hvordan faget skal og bør praktiseres i skolen (Hegre, 2018; Moen & Rugseth, 2018). Som tidligere elev, nåværende student og privatperson, stemmer mine erfaringer overens med slike forskningsfunn av kroppsøvingsfaget, som bidrar til at den subjektive elevkroppen blir tatt for lite hensyn til i praktiseringen av faget. Det er på bakgrunn av egne erfaringer jeg nå har studert og forsket på faget.

For å belyse elevenes erfaringer med kroppsøvingsfaget og deres perspektiver på kropp, er Goodlads læreplanteori (1979) presentert, som teoretisk bakgrunn for å få frem den erfarte læreplanen som får fokus i oppgaven. Hovedteorigrunnlaget bygger på to motsatte kroppsteorier; et kartesiansk kroppsperspektiv (Descartes, 1992) og et fenomenologisk kroppsperspektiv (Merleau- Ponty, 1994). Skillet mellom det kartesianske og det fenomenologiske perspektivet på kropp er utgangspunktene for drøftingen, hvor det sees nærmere på elevers kroppsforståelser inn i en kroppsøvingskontekst. Fordi studiens formål er å få et innblikk i elevenes erfaringer av kroppsøvingsfaget og deres perspektiver på kroppen, er det benyttet en kvalitativ metodisk tilnærming. Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av ni individuelle semistrukturerte intervjuer av elever ved studiespesialisering på to videregående skoler. Ettersom studien baserer seg på elevenes erfaringer, opplevelser og tolkninger av læreplanen, er forskningsprosessen forankret i en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming hvor jeg som forsker har fortolket elevenes refleksjoner og drøftet disse i lys av tidligere forskning og teori.

Resultatene av denne studien indikerer at det å språkliggjøre kroppen er utfordrende blant elevene, og at det faller de mest naturlig å omtale kroppen som en objektiv størrelse. Funnene viser at elevenes assosiasjoner til ordet kropp, og deres beskrivelser av kroppen, bærer preg av en idealisert kroppsforestilling, med klare føringer lagt av blant annet sosiale medier. I kroppsøvingsfaget rapporterte elevene om høy trivsel. Det sosiale aspektet med faget, kombinert med subjektive opplevelser som motivasjon og mestring, var noen av grunnene til trivselen. Elevene fortalte at de følte seg komfortabel i egen kropp og at det å delta i et kroppsøvingsfag med trygge sosiale rammer bidrog til at de også følte seg trygg i egen kropp i faget. Parallelt med den høye trivselen, fortalte de også om et kropps- og prestasjonspress i faget. Mange hadde en opplevelse av kroppsøvingsfaget som et fag som ble praktisert ut fra en objektiv tilnærming til elevkroppen. Samtlige elever gav uttrykk for at kroppsøvingsfaget ble praktisert med utgangspunkt i en idretts- og prestasjonsorientert vurderingsform hvor karakteren ble ensidig baseres på ferdigheter og målbare normer. Kroppsøvingsfaget ble av mange presentert som det faget i skolen som i størst grad bidrog til kroppspress. Resultatene indikerer at det fortsatt er en lang vei igjen å gå med tanke på hvordan elevene opplever og oppfatter egen kropp i kroppsøvingsundervisningen i dag. Deres erfaringer indikerer at faget praktiseres ut fra et objektivt perspektiv på kroppen, mens læreplanen (LK06) legger føringer for at faget skal praktiseres ut fra en subjektiv tilnærming til elevkroppen hvor deres kroppslige opplevelser og refleksjoner skal være i fokus.

Avslutningsvis i oppgaven sees resultatene opp mot den kommende fagfornyelsen (LK20), som skal implementeres i den norske skolen fra høsten 2020. I LK20 ser det ut til at et fenomenologisk kroppsperspektiv blir ytterligere poengtert og styrket i fremtidens kroppsøvingsfag med et større fokus på blant annet kroppslig læring. Etter innføringen av LK20 vil det være interessant å ta inn andre forskningsmetoder, for eksempel observasjoner, i en eventuell videre kartlegging av hvordan faget praktiseres for å se på om det fortsatt drives en mer instrumentell kroppstilnærming eller om den enkelte lærer tar mer hensyn til elevenes subjektive utgangspunkt.