Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet i kroppsøving - En kvalitativ studie om noen ungdomsskoleelevers fortellinger om, og ønsker for, vurdering i kroppsøving.

Abstract

Vurdering skal være en integrert del av det daglige læringsarbeidet i skolen. I mange år har Utdanningsdirektoratet presisert at elever som deltar i vurderingsarbeidet blir mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal og hvordan de kan komme dit (Utdanningsdirektoratet, 2015a). Men funn fra flere elevundersøkelser (2016 og 2018) viser at elevene kun delvis får medvirke i vurderingsarbeidet. Vurderingsarbeidet er en del av lærerens undervisningspraksis og Wiggins og McTighe (2005) hevder at lærere, som skal designe undervisning til elevene, først og fremst må ta utgangspunkt i hva som er forventede resultater. Videre må lærere ha klart for seg hvordan elevene skal vise hva de har lært.

Denne masteravhandlingen er en kvalitativ studie som har som hovedformål å få frem elevenes stemme om vurdering, hvordan de opplever vurderingen i kroppsøving og ønskene de har for vurdering i faget. Det er gjennomført 4 semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med elever fra ungdomsskolen, 8., 9. og 10. trinn, som informanter. Et intervju fra åttende trinn, to fra niende trinn og et intervju fra tiende trinn. Kvalitative intervju ble valgt for å få tak i elevenes egne refleksjoner. Intervjuene ble gjennomført som dialoger, gjennom interaksjoner mellom forsker og informanter. Funn fra fokusgruppeintervjuene er diskutert med utgangspunkt i tidligere forskning og styringsdokumenter som forskrifter og læreplaner. Teoriene som er brukt er Black og Wiliam (2009) sine fem prinsipper for vurdering for læring, og Wiggins og McTighe (2005) sin teori om baklengs planlegging.

Hovedfunn viser at elevene opplever at det er vanskelig å forstå faguttrykk og begreper som lærerne bruker når de snakker om vurdering til dem. Elevene forteller at det benyttes et mangfold av begreper og at de aldri blir inkludert i samtaler som gjelder hva de skal lære, eller hvordan de vurderes. Elevene forteller også at vurdering i kroppsøving i stor grad skiller seg fra vurdering i andre fag, og at vurdering i faget begrenser seg til terminkarakterer. De etterlyser mer fokus på læring i faget, og at læreren burde fortelle dem hva som er målet for timene. Videre ønsker elevene at de skal få en samtale med læreren, om egen utvikling i faget og samtale omkring hvert faglige tema de er gjennom. Innsats skal være en del av vurderingsgrunnlaget i kroppsøving og elevene forteller at de opplever at innsats betyr noe. Likevel er det stor usikkerhet blant elevene om hva lærerne legger i begrepet innsats. Det kommer frem, fra elevene, at innsats kun handler om å være positiv og hjelpe lærerne å rydde utstyr før og etter timene.

Fra høsten 2020 starter implementeringen av LK20, der det er fremhevet at elevene skal få utvikle seg til å bli aktive medborgere i egne liv. Denne masteravhandlingen har et fremoverlent fokus når funnene knyttes til hvordan lærere i fremtiden kan ta hensyn til ungdomsskoleelevers egne ønsker for vurdering. Selv om denne studien har et begrenset antall informanter har det likevel kommet frem funn som tyder på at det bør legges enda mer vekt på å inkludere elever i skolens vurderingspraksis. Det anbefales forskning på de nye femårige lærerutdanningene, og hvordan de arbeider for å sikre at fremtidens kroppsøvingslærere gis kompetanse i å involvere elevene i vurderingspraksisen.