Legitimeringa av norsk småkraft

Abstract

Med perspektiv frå pragmatisk sosiologi undersøkjer artikkelen kva verdiar som har legitimert utbygginga av småkraftverk i Noreg etter år 2000. Situasjonar der styremaktene i det offentlege ordskiftet må grunngje standpunkt og satsingar, vert undersøkt. Studien finn at styremaktene på kort tid har mobilisert ulike grunngjevingar i spennet frå lokale til globale omsyn for å grunngje småkraft-satsinga. Som politisk saksfelt er småkraftfeltet kjenneteikna av stadige kompromiss mellom ulike verdiordenar. I ein tidleg fase var verdiskaping i distrikta (kollektiv verdiorden) og auke i fornyeleg energi (industriell og grøn verdiorden) dominerande. I ein seinare fase var monetære verdiar (marknadens verdiorden) meir framståande.

Based on a perspective from pragmatic sociology, the paper examines values that have legitimized development of small hydropower in Norway after 2000. Situations where the governing authorities have to legitimize politics are studied. The study finds that the governments in a short time have mobilized various justifications, ranging from local to global considerations, to pave the way for small-power efforts. As a political field, small hydropower is characterized by compromises between different orders of worth. In an early phase, value creation in the district and increase in renewable energy were dominant. In a later phase, monetary values were more prominent.