«Noen måtte ta mat- og helsebiten i år, og da ble det oss»: En kartlegging av hvordan lærere oppfatter og begrunner sin egen kompetanse i mat- og helsefaget på 1. – 4. trinn, og hvilke praksiser lærerne har i møte med mål, innhold og rammefaktorer i faget

Abstract

Bakgrunn og formål: Det er lite kunnskap om hvordan undervisningen i mat- og helsefaget blir gjennomført på de laveste skoletrinnene. Kun 36% av lærere på småskoletrinnet har formell kompetanse i faget. Det er få timer satt av på timeplanen til mat- og helsefaget på 1.- 4. trinn, og faget har ingen egen lærebok på disse trinnene. Gjennom Kunnskapsløftet har lærere frihet til å velge læringsmål og metoder for opplæringen. Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan lærere oppfatter og begrunner sin egen kompetanse i mat- og helsefaget på 1.- 4.trinn, og hvilke praksiser lærerne har i møte med faget knyttet til mål, innhold og rammefaktorer.

Metode og utvalg: Empirien i oppgaven er hentet fra forskningsprosjektet «Tidlig innsats i skolefaget mat og helse». Studien har et kvalitativt forskningsdesign, med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Datainnsamlingen bestod av 17 individuelle, semistrukturerte intervju, med lærere som underviser i mat- og helsefaget på 1.- 4.trinn. Totalt 12 barneskoler fra ulike steder i Norge er inkludert i studien. Intervjuene ble transkribert og kodet.

Resultatene: Under en tredjedel av mat- og helselærerne i studien hadde formell kompetanse i faget. Likevel syntes lærerne at de hadde tilstrekkelig kompetanse for å undervise i mat- og helsefaget på 1.- 4.trinn, og nevnte ikke at mangel på egen fagkompetanse var utfordrende. Det var ofte tilfeldig hvem av lærerne som fikk undervisningsansvar i faget. Elevenes unge alder og mangel på kunnskap, allergier og kulturforskjeller ble av lærerne nevnt som utfordringer i undervisningen. Likevel ønsket lærerne å bygge undervisningen på elevenes forutsetninger, og lot det praktiske arbeidet på kjøkkenet dominere. Det sosiale samspillet i klassen var også noe lærerne anså som en viktig del av mat- og helsefaget. Det lave timetallet, sammen med andre rammefaktorer kunne til tider være utfordrende, selv om lærerne uttrykte at de klarte seg fint.

Konklusjon: Mangel på formell kompetanse i mat- og helsefaget ble ikke oppfattet av lærerne som noe direkte utfordring. Læreplanen har kompetansemål, men den sier lite om metode eller arbeidsmåter, og rammefaktorene i faget varierte fra skole til skole. Derfor hadde lærerne ulike praksiser for hvordan de gjennomførte mat- og helseundervisningen på 1. – 4.trinn.